Skalering
1.
Med dette verktøyet kan du skalére lag, utvalg eller
baner, og skaler verktøyet har derfor 3 ulike
påvirkning modus:
Transformer lag, som skalerer
det grafiske innholdet i det aktive laget.
Transformer
utvalg, som skalerer en aktiv markering i bildet.
Det er kun selve markeringen som skaleres, og
ikke innholdet i markeringen. (Dersom du i «Transformer
lag»-modus forsøker å skalere et lag mens det
er en aktiv markering i bildet, vil den aktive
markeringen automatisk bli valgt. Om du nå skalerer
den aktive markeringen mens skaler-verktøyet er
i «Transformer lag»-modus vil markeringen gjøres
til et flytende utvalg).
Transformer baner, som
skalerer en aktiv bane i bildet. En bane gjøres
aktiv ved å klikke på navnet/forhåndsvisningen
av den i «Baner»-flipparket i «Lag, Kanaler, Baner,
Angre...»-dokk vinduet. Du behøver ikke å gjøre
banen synlig når du skal skalere den: så snart
du klikker i bildevinduet med skaler-verktøyet
i «Transformer baner»-modus, så kommer den aktive
banen til syne med en markeringsramme rundt seg.
Markeringsrammen er like stor som bildelerretet,
og har en kontrollhendel i hvert hjørne som du
kan dra i for å skalere banen. Du kan også skalere
banen ved å klikke og dra inne i selve markeringsrammen.
Når du klikker i bildevinduet markeres det aktive
laget med en enkel ramme langs lagets laggrense
(standardvalget). Rammen har et markeringspunkt
i hvert hjørne. Samtidig åpnes «Skaleringsinformasjon»-vinduet
med funksjoner for finjustering av skaleringen.
Du kan enten dra i et av de 4 markeringspunktene
i hjørnene til rammen i bildevinduet for å skalere
laget, eller du kan skrive den nye bredden og
høyden direkte i “Nåværende bredde”- og «Høyde»-rulle
feltene, eller bruke pilene i rulle feltene.
Nederst i «Skaleringsinformasjon»-vinduet er det også et rullefelt som viser bredde- og høydeforholdet til skaleringen.
Endringene du gjør i «Skaleringsinformasjon»-vinduet vises samtidig i bildevinduet. Klikk på “Skaler”-knappen for å lage
endringene på laget når du har justert rutenettet. Om du klikker på “Nullstill”-knappen stiller du innstillingene tilbake
til standardinnstillingene som vinduet hadde da det ble åpnet.
Skaler verktøyets verktøysalternativ-meny har flere funksjoner til bruk ved skalering:
I valget for “Transformasjonsretning” bestemmer du hvordan endringene skal bli gjort. Velger du “Fremover”
(tradisjonell), som er standardinnstillingen, vil endringene du gjør på rutenettet som legger seg over
utvalget/laget bli direkte overført til utvalget/laget. Velger du “Bakover” (korrektiv) vil endringene
du gjør på rutenettet bli utført omvendt på utvalget/laget.
Dette er en spesialfunksjon for å rette på skannede bilder som bare trenger ørsmå skaleringen, eller
for å rette opp perspektivforstyrrelser i fotografier.
I rullegardinmenyen «Interpolasjon» bestemmer du hvilken kvalitet endringen skal gjøres med.
Når du skalerer grafikken i et lag/utvalg endres grafikken, og pikslene må settes sammen på nytt.
En skalering medfører også som regel til at størrelsen på grafikken økes, og dette medfører til
at innholdet i laget/utvalget blir uskarpt, siden laget/utvalgets størrelse økes ved å legge til
ekstra piksler, beregnet utifra de eksisterende pikslene i bildet.
En ny piksel som legges til i grafikken er et overslag/beregning av en orginal piksel, beregnet
utifra nabopikslenes farger. Når Gimp skyter inn disse ekstra pikslene bruker programmet 3 ulike beregningsmetoder:
“Lineær” interpolasjon er standardvalget som gir en rask skaléring med god kvalitet. Denne metoden kalles
“lineær” fordi Gimp henter fargeinformasjon fra nabopikslene til pikselen som skal “kopieres”, i horisontal
og vertikal retning.
Ved valg av “Ingen” interpolasjon blir ingen nye piksler lagt til dersom grafikkstørrelsen økes. Istede blir
pikslene gjort større, og ved nedskaléring av grafikken fjernes piksler fullstendig. Denne metoden er hurtig,
men gir dårlig kvalitet på det skalérte bildet.
“Kubisk” interpolasjon gir det beste resultatet ved skaléringen, og tar til gjengjeld lengst tid å utføre.
Denne metoden kalles for “kubisk” fordi Gimp henter fargeinformasjon fra nabopikslene til pikselen som
skal “kopieres” i alle retninger; både i horisontal, vertikal og diagonal retning.
Dersom du haker av i valget for «Supersampling» vil Gimp ved interpolasjon hente fargeinformasjon fra
enda flere piksler enn ved «Kubisk» interpolasjon. Dette gir bedre kvalitet på grafikken etter at den er
skalert, og den vil bl.a. få like jevne og pene kanter etter endringen som den hadde før. Om valget for
“Supersampling” ikke er haket av, kan grafikken få hakkete og ujevne kanter etter skaleringen. Om du
skal skalere store bilder tar det lengre tid for PC' en å foreta endringen dersom du har valgt “Supersampling”.
Dersom du haker av for valget “Klipp ut resultat” endres ikke laggrensen til laget. Bare innholdet i laget
skaléres. Dersom du ikke haker av for «Klipp ut resultat» skaléres også laggrensen sammen med innholdet i laget.
I valget for “Forhåndsvisning” bestemmer du på hvilken måte rotasjonen skal forhåndsvises.
Standardvalget «Bilde» bruker en kopi av selve grafikken for å vise hvordan den ser ut etter rotasjon.
«Oversikt» viser bare laggrensens nye posisjon; en enkel ramme rundt utvalget/laget med et markeringspunkt
i hvert hjørne. Det er enklere å se hvordan endringene blir om du har et rutenett å se etter: «Rutenett»
fremstiller lagets nye posisjon som et rutenett innenfor en kopi av laggrensen. «Bilde + rutenett» viser
både en kopi av grafikken og et rutenett innenfor en kopi av laggrensen.
I valget for “Antall rutenettlinjer” bestemmer du tettheten til rutenettet på en skala fra 1 til 128.
Når tettheten er 1 består rutenette av få og store ruter, mens en tetthet på 128 gir et svært finmasket
rutenett med mange og små ruter. Standardvalget er 15.
I rullegardinmenyen til “Antall rutenettlinjer” kan du også velge å justere «Rom mellom rutenettlinjer».
Her kan du bestemme størrelsen på mellomrommet mellom linjene i rutenettet med stor nøyaktighet.
I valget for «Begrensninger» kan du velge om skaleringen skal begrenses til kun høyden («Behold høyde»)
eller bredden («Behold bredde»), eller du kan velge å skalere laget uten å miste størrelseforholdet
mellom høyden og bredden («Behold bredde- og høydeforhold»).
Hold inne Ctrl-tasten mens du klikker og drar i et markeringspunkt for kun å endre bredden på rutenettet,
hold inne Alt-tasten mens du klikker og drar i et av markeringspunktene for kun å endre høyden på rutenettet,
og hold inne Ctrl + Alt-tastene mens du klikker og drar i et av markeringspunktene for å endre rutenettet
uten å miste størrelsesforholdet mellom høyden og bredden.
Dersom du har tegnet en bane vha. bezier-punkter, og du ønsker at denne banen skal være på samme plass i
laget også etter en skalering, må du låse banen til laget før du skalerer det.
Dette gjør du ved å klikke fram et lenke-symbol foran det lille forhåndsvisning-bildet av banen i
«Baner»-flipp arket i «Lag, Kanaler, Baner, Angre...»-dokk vinduet. Deretter låser du banen til
laget som skal skaleres, ved å klikke fram lenke-symbolet foran forhåndsvisningen til dette laget i «Lag»-flipparket.
Banen behøver ikke å være gjort synlig i bildevinduet for å kunne skaleres.
2.
Med forskyv verktøyet forskyver du et bilde eller lag vertikalt eller horisontalt. Når du klikker i
bildevinduet markeres det aktive laget med en enkel ramme langs lagets laggrense (standardvalget).
Rammen har et markeringspunkt i hvert hjørne, og du forskyver laget ved å dra i et av markeringspunktene i hjørnene.
Den første musebevegelsen bestemmer om forskyvningen skal være vertikal eller horisontal: beveger du
f.eks. musepekeren oppover “låses” forskyvningen slik at du bare kan forskyve laget/bildet vertikalt.
Dersom du derimot ønsker å forskyve laget i horisontal retning klikker og drar du musepekeren til høyre
eller venstre mens du holder inne musepekeren. Og husk at denne vertikale bevegelsen må være den første
bevegelsen med musen etter at du har klikket musetasten.
Dersom du har dratt musepekeren i feil retning eller vil ombestemme deg, kan du bare klikke på “Nullstill”-knappen
i “Informasjon om forskyvning”-vinduet for å stille laget tilbake til sitt opprinnelige utseende. “Informasjon
om forskyvning”-vinduet åpnes når du klikker med forskyv verktøyet inne i bildevinduet.
Du kan også forskyve laget/bildet ved å bruke rulle-pilene bak “Forskyvning størrelsesorden”-rullefeltene i
“Informasjon om forskyvning”-vinduet.
Vær oppmerksom på at du også ved bruk av denne metoden bare kan forskyve i én retning.
Når du har forskjøvet markeringsrammen slik du ønsker, klikker du på “Forskyv”-knappen i “Informasjon om
forskyvning”-vinduet for forskyve laget.
3.
4.
Med perspektiv verktøyet endrer du perspektivet til laget ved å dra i hendlene i hjørnene på markeringsrammen
som legger seg over laget når du klikker på det etter å ha valgt perspektiv verktøyet. Alle hjørne hendlene
kan justeres uavhengige av hverandre. “Informasjon for perspektivtransformasjon”-vinduet, som åpnes når du
klikker med perspektiv verktøyet i bildevinduet, viser det aktive laget som en matematisk matrise. Verdiene
i denne matrisen endrer seg samtidig som du endrer posisjonene til kontrollhendlene på markeringsrammen.
Disse opplysningene kan være nyttige dersom du ønsker å eksperimentere med matematiske matriser ved hjelp
av «Convolution Matrix» (Filter -> Generelt -> Convolution Matrix), for å lage effekter.
Når du har endret rutenettet slik du ønsker at laget/bildet skal være, klikker du på “Transformer”-knappen i
“Informasjon for perspektivtransformasjon”-vinduet for å endre laget.
Perspektiv verktøyet har også de samme verktøysalternativene som roter og skaler verktøyene, bortsett fra at
perspektiv verktøyet ikke har noen spesielle valg for begrensninger.
5. |
|
6. |
|
