Startsiden

Roter lag eller utvalg

Med dette verktøyet kan du rotere lag, utvalg eller baner, og roter verktøyet har derfor 3 ulike påvirkning modus:

Transformer lag, som roterer det grafiske innholdet i det aktive laget.

Transformer utvalg, som roterer en aktiv markering i bildet.

Det er kun selve markeringen som roteres, og ikke innholdet i markeringen. (Dersom du i «Transformer lag»-modus forsøker å rotere et lag mens det er en aktiv markering i bildet, vil den aktive markeringen automatisk bli valgt. Om du nå roterer den aktive markeringen mens roter-verktøyet er i «Transformer lag»-modus vil markeringen gjøres til et flytende utvalg).

Transformer baner, som roterer en aktiv bane i bildet. En bane gjøres aktiv ved å klikke på navnet/forhåndsvisningen av den i «Baner»-flipparket i «Lag, Kanaler, Baner, Angre...»-dokk vinduet. Du behøver ikke å gjøre banen synlig når du skal rotere den: så snart du klikker i bildevinduet med roter-verktøyet i «Transformer baner»-modus, så kommer den aktive banen til syne med en markeringsramme rundt seg. Markeringsrammen er like stor som bildelerretet, og har en kontrollhendel i hvert hjørne som du kan dra i for å rotere banen. Du kan også rotere banen ved å klikke og dra inne i selve markeringsrammen.

Når du klikker i bildevinduet markeres det aktive laget med en enkel ramme langs lagets laggrense (standardvalget). Rammen har et markeringspunkt i hvert hjørne. Samtidig åpnes «Rotasjonsinformasjon»-vinduet med funksjoner for finjustering av rotasjonen. Du kan enten dra i et av de 4 markeringspunktene i hjørnene til rammen i bildevinduet for å rotere laget, eller du kan dra i glide hendelen under “Vinkel”-rulle feltet til «Rotasjonsinformasjon»-vinduet: drar du hendelen til høyre roteres bildet mot høyre, og drar du hendelen til venstre roteres bildet mot venstre. Du kan også skrive rotasjons-graden direkte i “Vinkel”-rulle feltet eller bruke pilene i rulle feltet.

Senteret for rotasjonen er som standard satt i sentrum av laget, men dette kan flyttes ved hjelp av rulle feltene for “Senter”: øker du verdien i “X”-rulle feltet flyttes rotasjons-senteret til høyre, og minsker du verdien i “X”-rulle feltet flyttes rotasjons senteret til venstre. Øker du verdien i “Y”-rulle feltet flyttes rotasjons-senteret nedover, og minsker du verdien i “Y”-rulle feltet flyttes rotasjons senteret oppover. Endringene du gjør i «Rotasjonsinformasjon»-vinduet vises samtidig i bildevinduet. Klikk på “Roter”-knappen for å lage endringene på laget når du har justert rutenettet. Om du klikker på “Nullstill”-knappen stiller du innstillingene tilbake til standardinnstillingene som vinduet hadde da det ble åpnet.

Roter verktøyets verktøysalternativ-meny har flere funksjoner til bruk ved rotering:

I valget for “Transformasjonsretning” bestemmer du hvordan endringene skal bli gjort. Velger du “Fremover” (tradisjonell), som er standardinnstillingen, vil endringene du gjør på rutenettet som legger seg over utvalget/laget bli direkte overført til utvalget/laget. Velger du “Bakover” (korrektiv) vil endringene du gjør på rutenettet bli utført omvendt på utvalget/laget. Dette er en spesialfunksjon for å rette på skannede bilder som bare trenger ørsmå roteringer, eller for å rette opp perspektivforstyrrelser i fotografier.

I rullegardinmenyen «Interpolasjon» bestemmer du hvilken kvalitet endringen skal gjøres med. Når du roterer grafikken i et lag/utvalg endres grafikken, og pikslene må settes sammen på nytt. En rotasjon medfører også som regel til at størrelsen på grafikken økes, og dette medfører til at innholdet i laget/utvalget blir uskarpt, siden laget/utvalgets størrelse økes ved å legge til ekstra piksler, beregnet utifra de eksisterende pikslene i bildet.

En ny piksel som legges til i grafikken er et overslag/beregning av en orginal piksel, beregnet utifra nabopikslenes farger. Når Gimp skyter inn disse ekstra pikslene bruker programmet 3 ulike beregningsmetoder:

“Lineær” interpolasjon er standardvalget som gir en rask skaléring med god kvalitet. Denne metoden kalles “lineær” fordi Gimp henter fargeinformasjon fra nabopikslene til pikselen som skal “kopieres”, i horisontal og vertikal retning. Ved valg av “Ingen” interpolasjon blir ingen nye piksler lagt til dersom grafikkstørrelsen økes. Istede blir pikslene gjort større, og ved nedskaléring av grafikken fjernes piksler fullstendig. Denne metoden er hurtig, men gir dårlig kvalitet på det skalérte bildet. “Kubisk” interpolasjon gir det beste resultatet ved skaléringen, og tar til gjengjeld lengst tid å utføre. Denne metoden kalles for “kubisk” fordi Gimp henter fargeinformasjon fra nabopikslene til pikselen som skal “kopieres” i alle retninger; både i horisontal, vertikal og diagonal retning.

Dersom du haker av i valget for «Supersampling» vil Gimp ved interpolasjon hente fargeinformasjon fra enda flere piksler enn ved «Kubisk» interpolasjon. Dette gir bedre kvalitet på grafikken etter at den er rotert, og den vil bl.a. få like jevne og pene kanter etter endringen som den hadde før. Om valget for “Supersampling” ikke er haket av, kan grafikken få hakkete og ujevne kanter etter roteringen. Om du skal rotere store bilder tar det lengre tid for PC' en å foreta endringen dersom du har valgt “Supersampling”.

Når lag roteres blir deler av grafikken ofte dreid ut av den opprinnelige laggrensen (den gule stiplete rammen rundt laget). I valget for “Klipp ut resultat” bestemmer du om disse delene skal klippes bort fra laget eller ikke. Dersom du haker av i valget for “Klipp ut resultat” blir de overskytende delene i bildet beskjært bort:

1. Markert lag som skal endres (i dette tilfelle forskyves).

2. Endring gjort uten at “Klipp ut resultat” er valgt. Grafikken i laget klippes ikke, og hele den opprinnelige grafikken beholdes selv om den er forskjøvet.

3. Endring gjort med “Klipp ut resultat” valgt. Grafikken klippes slik at delene som ble forskjøvet utenfor laggrensen slettes.

I valget for “Forhåndsvisning” bestemmer du på hvilken måte rotasjonen skal forhåndsvises. Standardvalget «Bilde» bruker en kopi av selve grafikken for å vise hvordan den ser ut etter rotasjon. «Oversikt» viser bare laggrensens nye posisjon; en enkel ramme rundt utvalget/laget med et markeringspunkt i hvert hjørne. Det er enklere å se hvordan endringene blir om du har et rutenett å se etter: «Rutenett» fremstiller lagets nye posisjon som et rutenett innenfor en kopi av laggrensen. «Bilde + rutenett» viser både en kopi av grafikken og et rutenett innenfor en kopi av laggrensen.

I valget for “Antall rutenettlinjer” bestemmer du tettheten til rutenettet på en skala fra 1 til 128. Når tettheten er 1 består rutenette av få og store ruter, mens en tetthet på 128 gir et svært finmasket rutenett med mange og små ruter. Standardvalget er 15. I rullegardinmenyen til “Antall rutenettlinjer” kan du også velge å justere «Rom mellom rutenettlinjer». Her kan du bestemme størrelsen på mellomrommet mellom linjene i rutenettet med stor nøyaktighet.

I valget for «Begrensninger» kan du velge om rotasjonen skal foretas med intervaller på 15 grader. Det vil si at når du drar i roteringsrammens markeringspunkter (i bildevinduet) for å rotere grafikken, så kan du bare rotere 15 grader i gangen. Dette er svært nyttig fordi du på denne måten raskt kan rotere grafikken nøyaktig til hetallsposisjoner (f.eks. 45, 60 og 90 grader) ved hjelp av musen.

Dersom du har tegnet en bane vha. bezier-punkter, og du ønsker at denne banen skal være på samme plass i laget også etter en rotasjon, må du låse banen til laget før du roterer det.

Dette gjør du ved å klikke fram et lenke-symbol foran det lille forhåndsvisning-bildet av banen i «Baner»-flipp arket i «Lag, Kanaler, Baner, Angre...»-dokk vinduet. Deretter låser du banen til laget som skal roteres, ved å klikke fram lenke-symbolet foran forhåndsvisningen til dette laget i «Lag»-flipparket.

Banen behøver ikke å være gjort synlig i bildevinduet for å kunne roteres.