Neste: Verktøyene i Gimp >>

Introduksjon: Kom i gang med Gimp

Bildevinduet


5.

Bilde-vinduet er tegne arket hvor du skal lage bildet ditt. Oppe og til venstre i vinduet er det linjaler. Standard måleenhet er piksler. (På illustrasjonen ser du at bildet er 420 x 300 piksler). De to små pilene på linjalene følger musepekeren når denne er inne på tegne arket, slik at du hele tiden kan se nøyaktig hvor på arket du er.

Øverst i vinduet er det en meny med mange verktøy til å arbeide på bildet med, deriblant flere såkalte “bilde-filtre” som på en lettvint måte lar deg legge på ulike effekter på bildet, slik som 3Dkant, forvrengninger og lignende. Disse filtrene er det så mange av, og de kan kombineres på så mange ulike måter, at her er det rom for eksperimenteringer i lange tider fremover for den som setter seg ned å leker seg med Gimp. (Det er forøvrig den beste måten å lære seg Gimp på!).

Nede til venstre i Bilde-vinduet er det en knapp med en stripete ramme rundt. Når du klikker på denne knappen blir bildet rødt. (Når du klikker på knappen med den stripete ramme rundt, blir den stripete rammen rød. Du slår av hurtig-masken igjen ved å klikke på denne knappen). Den røde fargen er egentlig et halvt gjennomsiktig lag som legges over bildet, og dette kalles en hurtigmaske. Hurtigmaske er en rask måte å lage en nøyaktig markering på. Når hurtigmaske er slått på, lager du en markering ved å tegne området du vil markere med blyant-verktøyet. Bruk sort farge for å fjerne det røde laget (dette blir selve markeringen).

Dersom du fjerner for mye av det røde laget, og dermed gjør markeringen for stor, kan du skifte til hvit farge. Blyanten vil da tette igjen markeringsområdet. Når du har tegnet markeringen ferdig, dvs. fjernet all rød farge fra området som du vil markere, klikker du på den lille firkantede knappen med en rød ramme rundt, nede i venstre hjørne av bildevinduet. Da endres feltet som du fjernet fra det røde hurtigmaske-laget, til en markering med blinkende striper rundt.

Nede til høyre i vinduet er det en knapp med en firearmet pil på. Dersom du klikker på denne knappen, og holder musetasten inne, åpnes et lite vindu over knappen. Dette er et lite navigasjonsvindu. Dersom bildet ditt har vært større enn “Bilde-vindu”-rammen, kunne du ha brukt dette lille navigasjons-vinduet til å bevege deg rundt i bildet ditt med, ved å føre musepekeren (som i navigasjons-vinduet endres til et siktekors) rundt i navigasjons-vinduet.

Valg av tegneredskap

La oss prøve å tegne noe på tegne arket. Velg blyant-funksjonen i Verktøykasse-vinduet ved å klikke på blyant-knappen (6).


6.

Når du nå fører musepekeren over tegne arket, ser du at musepekeren har fått en blyant under seg.


7.

I “Pensler”-menyen (7) kan du velge størrelsen på streken til blyanten, og hvilken strektype du ønsker.
Dersom “Pensler”-menyen (7) ikke er synlig, kan du åpne den ved å velge Fil-Menyer-Pensler fra Fil-menyen i Verktøykasse-vinduet, eller ved å klikke på pensel-knappen(8) i Verktøykasse-vinduet.


8.

Som regel er “Pensler”-menyen plassert nederst i det andre vinduet som åpnes automatisk ved oppstart av Gimp: “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet. Når du klikker pensel-knappen (8) gjøres dette vinduet aktivt, og meny-overskriften til “Pensler”-menyen blinker for å fortelle at “Pensler”-menyen er åpnet.

I “Pensler”-menyen (7) velger du hvilken type pensel/strek du vil bruke ved å klikke på ikonet til strektypen. Det finnes flere typer streker å velge mellom, men ikke alle er like egnet til å brukes av blyanten. Dersom du velger en strektype, og den ikke tegner slik den skal, må skifte til pensel-funksjonen.

Dette kommer av at blyanten egentlig er et et tegne verktøy for å tegne skarpe streker med. Dersom du f.eks. velger en rund myk strek, og prøver å bruke blyanten til å tegne denne med, vil blyanten omforme de myke kantene i streken til skarpe kanter.

Dette er jo en nyttig funksjon dersom du vil tegne rette rene linjer (klikk én gang med venstre musetast for å markere linjens startpunkt, og hold inne shift-tasten mens du drar ut linjen, og klikk så én gang til med venstre musetast mens du fremdeles holder inne shift-tasten), men om du vil tegne myke váre streker er Pensel-verktøyet det rette valget. Men nettopp dette at blyanten tegner alle strektyper med skarpe ytterlinjer, kan lage spennende strek-effekter dersom du velger en strektype som egentlig er ment for pensel verktøyet.

Verktøysalternativer-menyen

Nederst i Verktøykasse vinduet ligger “Verktøysalternativer”-menyen (8b). I denne menyen kan du justere funksjonene for det valgte redskapet, og menyens innhold varierer derfor fra verktøy til verktøy.

I verktøysalternativer-menyen for blyant-verktøyet kan du bestemme graden av gjennomsiktigheten til streken (hendelen for ugjennomsiktighet), og på hvilken måte fargen i streken skal virke sammen med de andre fargene i laget (Modus). Her kan du også velge hvilken type pensel/strek du vil bruke ved å klikke på knappen bak “Strek:”. Dette åpner en liste med forhåndsvisninger av strektypene, som du kan klikke på for å velge strektype.

Dersom du bruker trykkfølsom tegnepenn med tegnebrett til å tegne med istedenfor mus, kan du justere hvordan streken til tegnepennen skal oppføre seg ved hjelp av “Trykk følsomhet”-valgene. Haker du av i valget for “Ugjennomsiktighet” (standardvalg) blir streken mer gjennomsiktig jo lettere trykk du tegner med. Haker du av i valget for “Størrelse” blir streken tykkere jo mer trykk du bruker på pennen. Og haker du av i valget for “Farge” skifter streken farge etter hvor mye trykk du legger på pennen når du tegner.

Dersom du haker av i valget for “Uttoning” toner streken ut i null når du tegner den. Hvor lenge streken skal vare før den blir borte bestemmer du i tekstboksen som åpnes bak “Uttoning”. Standard måleenhet for å måle lengden på streken er piksler, men du kan også velge andre måleenheter for å bestemme lengden på streken før den fader ut: %, in, mm, pt, pc, cm, m, ft, yd, tpt, tpc, men det er nok lettest og mest oversiktlig å bruke piksler siden dette jo er et skjerm mål som det er lett å forholde seg til.

Dersom du haker av i valget for “Inkrementell” påføres fargen i bildet som om det skulle ha vært vannfarge; det vil si at hver gang du tegner over en strek du allerede har tegnet, får streken en sterkere fargefylde der hvor du har tegnet over den gamle streken. Dette fungerer bare dersom du tegner med en strek som bruker gjennomsiktig farge. (Dette justeres med Ugjennomsiktighetshendelen).

Dersom du haker av i valget for “Bruk farge fra gradering” kan du tegne med den aktive gradienten (gradienten som vises ved siden av pensel-knappen oppe i verktøy vinduet i ill. 8). Du velger aktiv gradient enten ved å klikke på “Gradering”-knappen, og velge en gradient fra listen som åpnes, eller ved å klikke på gradient-knappen oppe i verktøykassen (8). Dette åpner “Graderinger”-menyen nederst i “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet, hvor du kan velge ønsket gradient fra listen ved å klikke på den.
Standard-valget for hvordan gradienten skal tegnes er “Triangulær bølge”. Da tegnes gradienten én gang, før den så speilvendes og deretter begynner på nytt igjen. I tekstboksen til “Lengde:” bestemmer du hvor langt gradienten skal tegnes før den begynner på nytt igjen.

Flere av disse funksjonene finnes også i verktøysalternativer-menyen til de andre verktøyene, og fungerer på samme måten.


8b.

Lag, kanaler og stier-vinduet

Når du har tegnet noe i Bilde-vinduet vil du se at tegningen din (9) også blir vist i “Lag”-flipp arket til vinduet som heter “Lag, Kanaler, Baner, Angre | Pensler, Mønstre, Graderinger” (9b):


9.


9b.

Det er funksjonene i “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet som gjør Gimp til et svært avansert bildebehandlingsprogram. Som du ser i “Lag”-flipp arket til “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet har tegningen din fått navnet “Bakgrunn” (9b). Den har fått dette navnet fordi du har tegnet rett på bakgrunnen på tegne arket.
Du kan nemlig legge flere gjennomsiktige ark over tegne arket ditt, og tegne på disse. Dette er en svært nyttig funksjon, fordi du da kan separere ulike element i tegningen din i flere lag, og allikevel få det til å se ut som én tegning.

Se på denne tegningen for eksempel (10):


10.

Den består egentlig av tre ulike lag, (bakgrunn, lag 1, lag 2) slik illustrasjonen (11) under viser.


11.

Dersom du bygger opp bildet ditt på denne måten blir det lettere å forandre på det, og du sparer mye arbeid om du tegner feil eller ombestemmer deg underveis. Dersom du f.eks. ville at den gule sirkelen skulle være rød istedet, kunne du bare slette Lag 2, og opprette et nytt lag med en rød sirkel på. Når du legger figurene i en tegning i egne lag, kan du også flytte dem rundt i bildet til nye posisjoner på en lettvint måte.

Denne måten å komponere bilder på er særlig nyttig når en arbeider med fotografier, og gir deg bl.a. mulighet til å lime inn fotografier i andre fotografier uten at en kan se at det ferdige bildet er laget av flere sammenlimte fotografier. Vi skal se nærmere på dette senere, men først skal vi se hvordan man oppretter nye lag i “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet.

Opprette nye lag i bildet

Når du klikker på “Nytt Lag”-knappen nederst til venstre i “Lag”-flipp arket til “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet (knappen med bilde av et ark på) oppretter du et nytt lag i bildet ditt (12).


12.

Når du trykker på “Nytt Lag”-knappen kommer det opp et lite vindu, som lar deg velge navn på det nye laget i bildet ditt (13):


13.

Dersom et bilde har mange lag, er det fornuftig å gi hvert lag et navn som gjør det lett å finne dem igjen, når du skal endre på dem. Du kan også bestemme størrelsen på det nye laget. Dette kan være nyttig dersom det nye laget bare skal innholde et lite bildeelement. I “Fylltype for lag”-listen kan du bestemme om laget skal være gjennomsiktig eller ikke, og hvilken farge det eventuelt skal ha:

Velger du “Forgrunnsfarge” får laget fargen som er valgt som forgrunnsfarge i fargedialogen i Verktøykasse-vinduet (standardfargen her er sort om ikke dette er endret av deg) og laget blir ugjennomsiktig.

Velger du “Bakgrunnsfarge” får laget fargen som er valgt som bakgrunnsfarge i fargedialogen i Verktøykasse-vinduet (standardfargen her er hvit om ikke dette er endret av deg) og laget blir ugjennomsiktig.

Velger du “Hvit” blir laget hvitt, og ugjennomsiktig.

Velger du “Gjennomsiktighet” blir laget gjennomsiktig og “usynlig”.

Når du har gjort valgene dine, klikker du på “OK”, og det nye laget vil da vises i listen over lag i “Lag”-flipp arket til “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet (14).

Når du nå tegner i bildet ditt (15), vil det du tegner bli tegnet på det nye laget, fordi det er markert i lag-listen i “Lag”-flipp arket (14). Dersom du vil tegne på et annet lag, er det bare å klikke på laget for å gjøre det til det aktive laget. Du kan se hvilket lag som er aktivt, ved at det er markert med blå farge.


14.


15.

Øye-ikonet til venstre for det lille oversiktsbildet av hva som er tegnet på laget (14), viser at laget er synlig. Du kan skjule laget ved å klikke på dette ikonet. Når laget er skjult markeres dette ved at øye ikonet til laget forsvinner (16). For å vise laget igjen, er det bare å klikke der hvor øye ikonet skulle ha vært, og da vil både øye ikonet og laget bli synlig igjen.

Bilde med skjult lag (16):


16.

Laget er ikke slettet. Det er fremdeles en del av bildet, men det er skjult og usynlig.

I denne sammenheng er det viktig å nevne at du bør lagre bildene dine i Gimps eget format XCF. Da lagrer du alle bilde dataene til bildet, slik som lag, filtre, lagenes grad av gjennomsiktighet o.l. Da kan du lett endre og arbeide videre på bildet når du senere åpner det. Dersom du skal lage deg et bilde for bruk på f.eks. en webside, og ønsker å lagre det i jpeg -eller gif-formatet, så lagre det alltid først i xcf-formatet.

Dersom du lagrer et bilde med flere lag i f.eks. jpeg-formatet, vil alle lagene flates ut til et lag i det eksporterte jpeg-bildet, og om du nå lukker bildevinduet er alle lagene tapt for alltid. Du lagrer et bilde i Gimp ved å velge Fil -> Lagre fra bildevinduets fil meny (eller trykke Ctrl + S på tastaturet mens bildevinduet er aktivt). Da åpnes “Lagre bilde”-vinduet, hvor du kan velge i hvilken mappe du vil lagre bildet, og i hvilket format du ønsker å lagre det i.

“Lag”-flipp arket til “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet har flere valg og innstillings-muligheter (14):

1. Dersom du har flere bildevinduer åpnet, kan du velge hvilket bilde som skal få vist sine lag i “Lag”-flipp arket, ved å klikke på denne knappen, og velge bilde fra listen som da åpnes.

2. Med denne knappen velger du hvilke farge-modus det markerte laget skal ha. Fra en liste velger du ulike måter som lagets farger skal påvirke hverandre på.

3. Med denne hendelen kan du bestemme graden av gjennomsiktighet til det markerte (blå fargede) laget. I eksemplet her er det markerte laget 100% ugjennomsiktig.

4. Når du klikker på denne knappen lukkes “Lag”-flipp arket. Du kan åpne det igjen ved å klikke på dokk-meny knappen (knappen med en liten pil på) ved siden av “Lukk fane”-knappen (4). Fra dokk-menyen som da åpnes velger du Legg til fane - Lag.

5. Med denne knappen flytter du det markerte laget oppover. I eksemplet her er knappen ikke tilgjengelig fordi det markerte laget allerede er øverst i listen.

6. Med denne knappen flytter du det markerte laget nedover i listen.

7. Når du klikker på denne knappen kopieres det markerte laget i listen.

8. Forankrer et flytende utvalg (utklipp/markering) til laget under i listen, dvs. limer det inn i laget under.
F.eks. : Du kan kopiere fra et bildevindu til et annet, dersom du har flere bildevinduer åpnet. Dette gjøres ved å klikke på vinduspynten til bildevinduet som du vil kopiere fra (for å gjøre dette til det aktive vinduet), og trykke “Ctrl + C” på tastaturet. (Dersom bildet det kopieres fra består av flere lag, blir bare det markerte laget kopiert).
Deretter gjør du bildevinduet som kopien skal limes inn i, til det aktiv vinduet på samme måte, og trykker “Ctrl + V” på tastaturet for å lime inn kopien. I “Lag”-flipp arket til “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet vil det nå bli opprettet et nytt lag som heter “Flytende utvalg”, samtidig som kopien du limte inn vises i bildevinduet, med en blinkende markering rundt (såkalte “marsjerende maur”).
Du kan nå velge om du vil legge det kopierte bildet i et et eget lag (ved å høyre klikke på “Flytende utvalg”-laget, og velge “Nytt lag...” fra pop-up menyen), eller om du vil lime det inn i laget under (forankre det).

9. Når du klikker på denne knappen slettes det markerte laget i listen.

Dersom du høyre klikker på et lag, får du opp en egen valg-meny (17). Mange av funksjonene i denne menyen er de samme som du også har tilgang til gjennom knappene i “Lag”-flipp arket til “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet:


17.

Rediger lag attributter... åpner en dialog hvor du kan endre navnet på laget. Dette kan også gjøres ved å dobbelklikke på navnet til laget i listen.
Nytt lag... oppretter et nytt lag, slik “Nytt Lag”-knappen nede i “Lag”-flipp arket gjør.
Kopiér lag kopierer det markerte laget i listen.
Forankre lag (ikke tilgjengelig her i eksemplet fordi denne funksjonen ikke er tatt i bruk i eksemplet) limer inn et såkalt “flytende utvalg” i laget under. Du får et flytende utvalg bl.a. ved å klippe ut en del av et lag med f.eks. Lasso-verktøyet, og flytter utklippet til et annet sted i bildet ved hjelp av Flytte-verktøyet.
Flett sammen nedover limer det markerte laget sammen med laget under i listen.
Slett lag sletter det markerte laget i listen.
Laggrensestørrelse... åpner en dialog hvor du kan bestemme hvor stor rammen rundt lagets innhold skal være.
Når du f.eks. limer inn en liten tegning i et bildevindu som er større (f.eks. ved å kopiere den fra et annet bildevindu), og legger tegningen i et eget lag (ved å høyre klikke på det innlimte laget i “Lag”-flipp arket, og velge “Nytt lag...” fra menyen), får dette laget nøyaktig samme grense størrelse som selve tegningen (18). Du kan da justere opp lagets grense størrelsen slik at det blir en usynlig ramme rundt tegningen. Denne usynlige rammen tilhører laget med tegningen (18).
Lag til bildestørrelse skalerer laget slik at det får samme størrelse som bildet. Selve grafikken i laget blir ikke forvrengt eller skalert, bare den usynlige rammen rundt endrer størrelse.
Skalér lag... åpner en dialog hvor du kan justere størrelsen på laget. Dette justerer også størrelsen på lagets innhold, i motsetning til Laggrensestørrelse, hvor bare rammen rundt lagets innhold blir justert.
Legg til lagmaske... legger til en maskering kun for det markerte laget.
Bruk lagmaske smelter lagets alfakanal sammen med lagmasken, og fjerner lagmasken.
Slett lagmaske sletter lagmasken til det markerte laget, om det har noen lagmaske.
Vis lagmaske viser lagmasken til det markerte laget, og skjuler innholdet i laget.
Redigér til lagmaske gjør lagmasken aktiv, slik at alle endringene du gjør i laget blir foretatt i lagmasken.
Slå av lagmaske slår av visningen av lagmasken, og gjør den usynlig, som om den skulle ha vært slettet.
Maske til utvalg gjør lagets maske (om det har noen) om til et utvalg/markering.
Legg til alfakanal gir laget en egenskap, som gjør det mulig å gjøre piksler i laget gjennomsiktige.
Alle lag (untatt Bakgrunn-laget) får automatisk denne egenskapen når de opprettes. Dersom et Bakgrunn-lag ikke får tillagt denne egenskapen, kan det ikke flyttes oppover i listen over lag.
Alfa til utvalg gjør lagets gjennomsiktige områder om til et utvalg/markering.
Flett sammen synlige lag.... Limer sammen alle synlige lag i listen til ett lag.
Lag kan gjøres usynlig ved å klikke på øye ikonet til laget (se ill. 16).
Flate ut bildet limer sammen alle lagene i listen til ett lag, uansett om de er synlige eller ikke.

Begrepene “flytende utvalg”, “markering”, og “lagmaske” kan kanskje være fremmed for deg, men vi skal komme tilbake til disse etterhvert.


18.

Bildekanaler

Før vi forlater “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet for denne gang, skal vi bare ta en rask titt på de tre siste menyene som vi ikke har sett på ennå; nemlig ark flippene “Kanaler”(19) , “Baner”(20), og “Angre historikk (21):


19.


20.


21.

Et RGB fargebilde består av 3 grunnfarger: rød, grønn og blå, og “Kanaler”-flipp arket viser dette. Dersom du skjuler f.eks “rød”-kanalen ved å klikke på øye-ikonet til den, så vil du se at all rød farge i bildet ditt blir tatt bort, og bildet blir blågrønt (22):


22.

I kanal-listen kan du også legge til alfakanaler og masker/maskeringskanaler. Dersom du f.eks. slår av den røde farge-kanalen, vil den ikke bli berørt av noen endringer du gjør i bildevinduet. Du slår av en kanal ved å klikke på navnet til kanalen slik at kanal feltet blir hvitt.

Baner, lage nøyaktige markeringer

“Baner”-flipp arket gir deg mulighet til å endre på stier du har laget, eller du kan opprette nye. En bane er en linje du har tegnet ved hjelp av bezier-punkter. Disse punktene opprettes ved å bruke “Opprett og rediger baner”-verktøyet (23). Du kan også opprette en bane ved å gjøre et utvalg (f.eks. vha. “Velg rektangulære områder”-verktøyet [24]) om til en bane. (Velg – Til bane i bildevinduets meny).


23.


24.

Når du lager et utvalg vha. “Velg rektangulært område”-verktøyet, lager du et enkelt firkantet utvalg ved å dra ut en firkantet ramme rundt det du vil markere (25). Dette er en enkel måte å markere et område på. Dette område kan du så fylle med farge, mønster eller gradient vha. Bøtte-verktøyet, eller klippe det ut ved å flytte på det, eller til og med fylle det med et annet bildet.

Du fyller en markering med et annet bilde ved å først kopiere et bilde fra et annet bildevindu slik som tidligere forklart, og så velger du Rediger -> Lim inn i fra bildevinduets meny, mens markeringen er aktiv (markeringen blinker).
Markeringen fungerer da som et vindu som det innklippete bildet vises gjennom, og du kan justere bildets posisjon inni markeringen ved hjelp av flytte verktøyet. Husk da bare på å holde flytte verktøyet innenfor det innlimte bildets grenser. Dersom du klikker utenfor bildet forankres det innlimte bildet (det har nå blitt et flytende lag) til laget som det klikkes på.


25.

Når du markerer et område vha. “Opprett og rediger baner”-verktøyet (23) har du større mulighet til å bestemme formen på området du vil markere (26). Når du har laget en bane, kan du gjøre den om til et utvalg på flere måter: ved å klikke på “Opprett utvalg fra bane”-knappen i Bane-verktøyets verktøysalternativer-meny, eller ved å velge Velg – Fra bane i bildevinduets meny, eller ved å klikke på “Bane til utvalg”-knappen i “Baner”-flipp arket.


26.

Du lager en bane (altså velger et område vha. en bezier-kurve) ved å klikke med “Opprett og rediger baner”-verktøyet (23) rundt området du vil markere. Pass på at bane-verktøyets verktøysalternativ er satt til “Design”-modus i verktøysalternativer-menyen. Hver gang du klikker med venstre musetast oppretter du et bezier-punkt (26). Fortsett å opprett bezier-punkter på denne måten helt til du har kommet rundt området du vil markere, og avslutt så markeringen ved å klikke på punktet du startet med.
Du har nå en markering som bedre følger området du vil markere. Du kan flytte på punktene for å justere formen på banen ved å klikke og dra i punktene, mens bane-verktøyet er i “Design”-modus.

Men du kan finjustere markeringen enda mer, og det er dette som er fordelen med bezier-markering: I bane-verktøyets verktøysalternativer-meny skifter du til “Rediger”-modus. Dersom du nå klikker på et av punktene med venstre musetast, og holder tasten inne mens du drar forsiktig, vil du se at en liten hendel dras ut fra punktet (27).

Musepekeren har “tatt tak” i hendelen, og om du fortsetter å holde inne museknappen mens du forsiktig beveger musepekeren, kan du flytte hendelen rundt punktet. Dersom du klikker på selve punktet igjen, og holder tasten inne mens du drar forsiktig, vil du se at enda en hendel dras ut fra punktet (28). Det du gjør er å endre formen på markerings-linjen på begge sidene av punktet. Du har altså full kontroll med linjen, og kan endre den svært nøyaktig og med små marginer. Ved hjelp av tastatur-snarveier har du flere muligheter for å endre på linjen på sidene av bezier-punktet mens bane-verktøyet er i “Rediger”-modus (29):


Markert område med bezier-punkter.






27.






28.






29.





Dra i en av hendlene, og hold så inn Shift-tasten mens du drar. Da beveger du begge hendlene, og begge linjene på begge sidene av punktet blir likt endret (29). Dersom du holder inne Shift-tasten før du klikker og drar i en hendel, flytter du hendelen tilbake til punktet. Dersom du holder inne Shift-tasten mens du klikker på selve punktet, slettes punktet.


30.

Skift til “Design”-modus i bane-verktøyets verktøysalternativer-meny, og venstre-klikk og dra på selve bezier-punktet for å flytte det (30).

Ved hjelp av disse mulighetene kan du lage et utvalg som passer nøyaktig til det du vil markere. “Velg områder etter frihånd”-verktøyet (lassoen) (31) og “Velg former fra bildet”-verktøyet (saksen) (32) er to andre markeringsverktøy som fungerer på lignende måte, men de er ikke like nøyaktig i bruk som bezier-markering- verktøyet, og gir deg ikke like stor kontroll.


31.


32.

Du kan legge til bezier-punkter i en bane (bezier markering) ved å skifte til “Rediger”-modus i bane-verktøyets verktøysalternativer-meny, og venstre-klikke på banen der hvor du ønsker å opprette et nytt punkt. Punktet opprettes da med hendlene synlige (33). Dersom du holder inne Shift-tasten mens du klikker på et eksisterende punktet, slettes punktet.


33.

Du kan også flytte hele banen ved å skifte til “Flytt”-modus i bane-verktøyets verktøysalternativermeny. Når bane-verktøyet er i “Flytt”-modus kan du klikke og dra hvor som helst inne i bildevinduet for å flytte hele banen (34).


34.



Knappene nederst i Baner-flipp arket (35) er litt ulik de på kanaler-flipp arket:


35.

Knappen med bilde av et ark på (35.1) oppretter et lag med plass til en ny uavhengig bane. Knappene med opp og ned piler (35.2) flytter den markerte banen opp eller ned i listen over baner. Knappen med bilde av to ark (35.3) kopierer den merkede banen i listen over baner.

Knappen med en prikket firkant på (Bane til utvalg) (35.4) omformer banen du har opprettet til et utvalg, hvor utvalget blir markert med en blinkende stripete linje (“marsjerende maur”). Dersom du holder inne Shift-tasten mens du klikker på denne knappen, legges utvalget til et eksisterende utvalg. Holder du inne Ctrl-tasten, trekkes utvalget fra et eksisterende utvalg. Holder du inne både Shift og Ctrl-tastene mens du klikker på denne knappen, opprettes et utvalg av overlappingen mellom et eksisterende utvalg og utvalget fra bezier-banen.

Knappen med bilde av en prikket sirkel med en linje oppe og en nede (Utvalg til bane) (35.5) omformer et utvalg til en bane. Dette gjelder alle former for utvalg. Både utvalg gjort vha. rektangulært-utvalg verktøyet, elliptisk-utvalg verktøyet og baner verktøyet kan gjøres om til en bane vha. denne funksjonen (36). Når du har gjort et utvalg om til en bane ved hjelp av “Utvalg til bane”-knappen, må du gjøre banen synlig ved å klikke fram øye ikonet foran navnet til den nye banen i “Baner”-flipp arket.


Elliptisk utvalg gjort om til sti (36).

Knappen med bilde av en pensel som maler en bane (Strek opp bane) (35.6) gjør banen om til en linje. Linjen får fargen som er valgt som forgrunnsfarge i fargedialogen til Verktøykasse-vinduet, og linjestil etter innstillingene i “Strøk bane”-vinduet, som åpnes når du klikker på “Strek opp bane”-knappen.

Dersom du klikker på knappen med bilde av et rødt kryss på (Slett bane) (35.7), slettes den markerte banen i baner-listen.

Ved å høyre klikke på en bane i listen til “Baner”-flipp arket, åpnes en meny med tilgang til de samme funksjonene som knappene gir. I tillegg kan du fra denne menyen også eksportere banen til en SVG-fil, slik at du kan bruke den senere i andre bilder. Når du skal importere banen i et bilde, må du først opprette en ny bane i bildet. Ved å høyre klikke på denne nye banen i “Baner”-flipp arket får du tilgang til menyen hvor du kan importere en bane.

Angre-historikk

I “Angre-historikk”-flipp arket vises alle operasjonene som du har utført på bildet mens det har vært åpnet (21). Først og øverst i listen over utførte arbeidsoperasjoner ligger liste-oppføringen “Basisbilde” som viser tilstanden til bildet da det ble åpnet. Ved å klikke på de ulike bildetilstandene i listen, kan du bevege deg fram og tilbake i den utførte arbeidsøkten, og angre og gå tilbake på arbeidsoperasjoner du har gjort.

Auto funksjonen

Oppe i høyre hjørne i “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet er det en stor knapp som det står “Auto” på (34). Denne knappens standard-innstilling er “på”. Når denne knappen er aktivert, vil det aktive bildevinduets lag, kanaler og baner automatisk bli vist i “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet. Dersom du har flere enn ett bildevindu oppe på skjermen og skifter mellom å arbeide på dem, vil altså “Lag, Kanaler, Baner...”-vinduet automatisk vise det valgte bildets lag, kanaler og stier når du arbeider på bildene.


34.

Dette var en rask innføring i noen av Gimp's hovedfunksjoner. Gimp har massevis av spennende funksjoner, som kan brukes på utallige måter. Du kan f.eks. lage gif-animasjoner, lage flotte 3D skriftlogoer og 3D-figurer, eller forbedre digitale fotografier ved hjelp av svært proffe justeringsfunksjoner. Det er bare fantasien som setter begrensninger.