Oversikt verktøy >>

Fyll med en farge eller et mønster

1.

Dette verktøyet som ofte også bare kalles for “Bøttefylling”-verktøyet, brukes til å fylle hele områder med en farge eller et mønster.

Alle piksler med samme eller nærliggende fargeverdi som pikselen det ble klikket på blir fylt med farge eller mønster. Hvor mange nærliggende farger som skal fylles i tillegg til fargen til pikselen det ble klikket på, bestemmer du med “Terskel”-hendelen nederst i verktøysalternativer-menyen til bøttefylling verktøyet. Jo høyere terskel, jo flere farger som ligner fargen til pikselen som det ble klikket på, blir fylt med bøtte verktøyets farge eller mønster.

Ved hjelp av “Ugjennomsiktighet”-hendelen bestemmer du hvor gjennomsiktig fyllet til bøtte verktøyet skal være. Illustrasjon 2 viser noen firkantige og en rund markering som er fyllt vha. bøtteverktøyet der gjennomsiktigheten til fyllet er satt til 50%.

I “Modus”-valget bestemmer du på hvilken måte fargen eller mønsteret i fyllet skal påføres bildet. Les mer om modus i avsnittet om «Lag»-flipparkets modus-meny.
I valget for Fylltype velger du om bøtte verktøyet skal fylle et område med forgrunn/bakgrunnsfarge eller med mønster. Ved hjelp av Ctrl-tasten kan du veksle mellom forgrunn- og bakgrunnsfargen, uten å behøve å velge mellom disse ved å klikke i bøtte verktøyets verktøysalternativer-meny. Dersom du velger fylltypen «Mønsterfyll» kan du velge mellom tilgjengelige mønster ved å klikke på den store knappen under valget for «Mønsterfyll». Dette åpner en liste med mønster som du kan klikke på for å velge mønstre. Knappen viser det aktive mønsteret.

Et utvalg fylles alltid helt når du klikker på det med bøtte verktøyet, dersom Fyll hele utvalget er valgt i valget for Påvirket område. Dersom valget for Fyll lignende farger er valgt, vil bare nærliggende farger i tillegg til fargen til pikselen det ble klikket på, bli fyllt.

Dersom du vil fylle et helt lag med en farge eller et mønster ved hjelp av bøtte verktøyet, må du først velge hele laget ved å trykke “Ctrl + A” på tastaturet. Da blir det aktive laget (markert i «Lag»-flipparket i “Lag, Kanaler, Baner, Angre”-dokkvinduet) valgt i bildevinduet, og får “marsjerende maur” rundt seg på samme måte som et utvalg. For å velge bort laget igjen trykker du “Ctrl + Shift + A” på tastaturet, slik du gjør for å velge bort en markering. Du kan også fylle et aktivt lag ved å dra og slippe forgrunns/bakgrunnsfargen eller aktivt mønster direkte fra verktøykassen til bildevinduet, mens du holder inne venstre musetast.

Dersom du i valget for Finner lignende farger haker av for Prøve sammenflettet vil bøtteverktøyet velge piksler fra alle lag i bildet. Illustrasjon 3 viser et bilde som består av 3 lag (blå bakgrunn, markeringer og rød strek) hvor bøtteverktøyet er brukt med valget “Prøve sammenflettet” til å fylle områder med et mønster. Her kan man tydelig se at bøtteverktøyet har tatt hensyn til lagene med markeringene og den røde streken når det har valgt piksler med nærliggende fargverdi som skal fylles. (Det ble klikket på det blå bakgrunnlaget). Dersom du haker av i valget for Fyll gjennomsiktige områder vil bøttefylling verktøyet også fylle områder med gjennomsiktige piksler.

2.

3.

Dette verktøyet som ofte også bare kalles for “Gradient”-verktøyet eller “fortynn verktøyet” brukes til å fylle en markering eller et lag med to eller flere farger som glir over i hverandre.
Farge graderingen lages ved å klikke og holde inne musetasten mens du drar ut en linje i bildevinduet med gradient-verktøyet. Farge graderingen blir laget langs denne linjen. Linjen har et kryss i hver ende. Krysset som markerer startpunktet for linjen som blir dratt ut, er startpunktet for gradienten, og krysset som markerer slutten på linjen, er sluttpunktet for gradienten. Legg merke til at disse to punktene er start- og slutt punktene for selve overgangen mellom de to fargene i gradienten. På hver side av start- og slutt punktene fylles markeringen eller laget med de rene fargene som brukes i gradienten (5).

5.

Dersom du holder inne Ctrl-tasten mens du drar ut gradientlinjen blir linjen helt rett, og dersom du nå du flytter på sluttpunktet mens du holder inne museknappen, så flyttes sluttpunktet med 15 grader om gangen utifra startpunktet.

Verktøysalternativer-menyen til gradient verktøyet har flere justeringsmuligheter:

Ved hjelp av hendelen til Ugjennomsiktighet kan du bestemme hvor gjennomsiktig gradienten skal være. Standard valg er 100% ugjennomsiktighet og da blir gradienten helt dekkende. I Modus bestemmer du på hvilken måte fargene i gradienten skal påføres bildet. Med hendelen Avstand bestemmer du avstanden fra startpunktet i gradientlinjen til selve startpunktet til gradienten. Avstanden beregnes ut i fra avstanden mellom start- og sluttpunktet til gradientlinjen. I illustrasjon 6 er det tegnet en gradient hvor avstanden er satt til 51. Legg merke til at gradienten først begynner ca 50% fra startpunktet. (For at gradienten skulle bli ekstra tydelig ble det i valget for “Blanding” brukt “FG til BG(HSV)”).

Når du klikker på Gradering knappen åpnes en liste hvor du kan velge mellom flere ulike måter å blande fargene på i gradienten:

Forgrunn til bakgrunn (RGB) lager en gradient hvor startfargen er den valgte forgrunnsfargen i verktøykassen og sluttfargen er den valgte bakgrunnsfargen. Fargene blandes i RGB-modus, og dette gir en gradient med myke overganger.

Forgrunn til bakgrunn (HSV glød med klokken) lager en gradient med valgte forgrunns- og bakgrunnsfarger i verktøykassen men i HSV-modus. Dette gir skarpere og tydeligere overganger mellom fargene. (Se ill. 5 og 6).

Forgrunn til bakgrunn (HSV mot klokken) lager en gradient med valgte forgrunns- og bakgrunnsfarger i verktøykassen men i invertert HSV-modus. Dette gir en regnbuelignende overgang mellom fargene.

Forgrunn til gjennomsiktig lager en gradient hvor startfargen er valgte forgrunnsfarge i verktøykassen, og hvor denne fargen gradvis blir mer og mer gjennomsiktig ut mot sluttpunktet i gradientlinjen.

I tillegg til disse valgene som bruker de aktive forgrunn- og bakgrunnsfargene, kan du også velge mellom flere ferdig oppsatte gradienter som følger med Gimp.

Du kan speilvende graderingen slik at fargene til start og stopp punktene bytter plass, ved å hake av i valget for Reverser bak gradering knappen.

6.

I rullelisten til Form bestemmer du hvilken type gradient du skal lage. Standard valg er Lineær gradient (7). Da lages gradienten langs gradientlinjen.

7.

Dersom du velger Bi-lineær gradient (8) blir gradienten opprettet langs gradientlinjen på vanlig måte fra startpunktet til sluttpunktet, men i startpunktet blir gradienten speilvendt slik at den også blir opprettet på den motsatte siden av startpunktet istedet for forgrunnsfargen.

8.

Radial gradient (9) oppretter en rund gradient. Avstanden fra startpunktet til sluttpunktet bestemmer omkretsen på gradienten, og startpunktet markerer gradientens sentrum.

9.

På samme måte lager Firkantet gradient (10) en kvadratisk gradient, hvor startpunktet markerer senteret til fikanten, og avstanden mellom startpunktet og sluttpunktet størrelsen på firkanten.

10.

Konisk (symmetrisk) gradient (11) lager en kone-formet gradient, som ser ut som en pyramide uten hjørner sett ovenfra. Startpunktet markerer sentrum i konen. Konisk (symmetrisk) gradient ser ut som et sømløst kremmerhus, i motsetning til Konisk (asymmetrisk) gradient (12), som ser ut som et kremmerhus med en skjøt i. Skjøten opprettes langs gradientlinjen.

11.

12.

Formet fyll gradientene lager gradienter med tredimensjonal effekt, hvor forgrunnsfargen skaper høyden i den tredimensjonale effekten. I motsetning til de andre gradientene spiller det ingen rolle hvor startpunktet og sluttpunktet settes, fordi gradienten vil fylle hele laget eller markeringen uansett hvor start/sluttpunktet settes og i hvilken retning gradientlinjen strekkes. Formet fyll (vinklet) oppretter en gradient med myk tredimensjonal effekt (13), mens Formet fyll (sfærisk) (14) lager en gradient med mer markert tredimensjonal effekt. Formet fyll (prikket) oppretter en tredimensjonal gradient som virker mindre dyp enn de to andre (15).

13.

14.

15.

Spiral (med klokken) gradienten oppretter en spiralformet gradient som snor seg i samme rettning som urviserne beveger seg på klokken (16). På samme måte lager Spiral (mot klokken) en spiralformet gradient, men da snor spiralen seg i motsatt rettning (17). Startpunktet markerer startpunktet til spiralen, og avstanden mellom startpunktet og sluttpunktet bestemmer mellomrommet mellom tvinningene i spiralen.

16.

17.

I rullelisten til Gjenta kan du bestemme om gradienten skal repeteres etter sluttpunktet. Standarvalg er Ingen (18), og da toner gradienten ut i bakgrunnsfargen. Dersom du velger Sag tann-bølge (19) gjentas gradienten etter sluttpunktet fra forgrunnsfargen til bakgrunnsfargen. Ved bruk av Triangulær-bølge (20) blir gradienten gjentatt speilvendt annenhver gang etter sluttpunktet. Avstanden mellom startpunktet og sluttpunktet bestemmer bredden på gjentakelsene. I eksemplene er det brukt Lineær-gradient type.

18.

19.

20.

Dersom du haker av i valget for Tilpassende supersampling kan du forbedre kvaliteten på gradienten, ved å justere hendlene for “Maks dybde” og “Terskel”. Vær oppmerksom på at datamaskinen kan bruke svært lang tid på å lage gradienten, dersom du velger å lage en gradient med høy kvalitet!

Lage egne graderinger

Dersom du vil lage deg en egen gradient med flere enn to farger, åpner du “Graderingsbehandler”-vinduet ved å klikke på “Ny gradering”-knappen i “Graderinger”-flipparket i «Lag, Kanaler, Baner, Angre»-dokk vinduet.

Graderingsbehandleren er et svært avansert verktøy for å lage egne gradienter med.

Når «Graderingsbehandler»-vinduet åpnes inneholder det en gradient som består av bare to farger: den venstre fargen er sort og den høyre er hvit. I midten er det bare ét håndtak som du bruker for å justere størrelsesforholdet mellom de to fargene. Dersom du drar det midterste håndtaket til høyre mot den hvite fargen blir andelen sort farge større mens andelen hvit farge blir forholdsmessig mindre. De to håndtakene helt ytterst til høyre og venstre på linja kan ikke beveges; de er kun endepunkter som viser fargene helt på endene av gradienten.

For å endre fargene på endepunktene høyreklikker du på den grå linjen under gradienten eller på selve gradienten. Da åpnes menyen som lar deg velge og endre fargene i gradienten. I menyen kan du velge farge på venstre og høyre endepunkt ved å klikke på fargerutene på menyvalgene ”Venstre endepunkts farge...” og “Høyre endepunkts farge”. Da åpnes fargevalg vinduet hvor du kan velge nøyaktig hvilken farge du ønsker, ved å klikke på selve fargehjulet eller ved å justere hendlene for glød, metning, verdi, rød, grønn, og blå. Her kan du også bestemme gjennomsiktigheten til fargen ved å justere ugjennomsiktighet-hendelen.

Dersom du vil lage en gradient med mer enn én farge velger du “Del segmentet ved midtpunktet” eller “Splitt segmentet enhetlig...” fra menyen. Den nyopprettede gradienten din består allerede av et “segment”: de to endepunktene sammen med midtpunktet som justerer størrelsesforholdet mellom de to fargene er et segment (21).

21.

Dersom du velger “Del segmentet ved midtpunktet” splittes segmentet i to like deler (22).

22.

Dersom du velger “Splitt segmentet enhetlig...” åpnes et lite vindu som lar deg velge hvor mange like store segmenter, segmentet skal deles opp i. Etter at du har delt opp segmentet i flere segmenter kan du tydelig se de ulike segmentene ved å klikke på den grå linjen ved siden av et (hvitt) midt-punkt håndtak. Da markeres dette segmentet du klikket på ved at det blir grått, mens det segmentet som du ikke markerte blir hvitt (23).

23.

Hver av disse nyopprettede segmentene kan deles opp i mindre segmenter på samme måte. Du kan også slette et markert segment ved å velge “Slett segment” fra menyen. Dersom du har justert et segments midtpunkt til høyre eller venstre, og vil ha det tilbake nøyaktig på midten av segmentet, kan du velge “Sentrer segmentets midtpunkt igjen” fra menyen. Og på samme måte; dersom du har flyttet på midtpunktet eller endepunktene til et segment, blir punktene ordnet slik at midtpunktet alltid flyttes til midten dersom du velger “Distribuer håndtak i segmentet igjen” fra menyen.
Du kan flytte hele segmenter ved å klikke og dra i selve den grå segmentlinjen.

Valgene “Hent venstre farge fra/Last høyre farge fra” og “Lagre venstre farge til/Lagre høyre farge til” i menyen, er hurtigmenyer for valg av farge. Dersom du har laget deg en spesiell farge ved hjelp av fargehjul-vinduet, og ønsker å ta vare på denne fargen fordi du skal bruke den senere i arbeidet med gradienten din, kan du lagre den i menyen ved hjelp av “Lagre til”-funksjonen. På samme måte kan du raskt få tak i dine egne lagrede farger ved hjelp av “Last fra”-valget i menyen.

I menyvalget for “Blandingstype for segment” kan du velge hvordan de to fargene i et segment skal blande seg med hverandre: lineær, bøyd, sinusformet, sfærisk(økende), og sfærisk (minkende). Du kan også velge hvilket modus fargene skal ha i hvert segment ved hjelp av “”Fargetype for segmentet”, hvor du kan velge mellom vanlig RGB, HSV(glød mot klokken), og HSV (glød med klokken).
Med menyvalget “Vend segment” kan du speilvende et markert segment, og ved hjelp av ”Kopier segment” kan du kopiere et valgt segment.

Graderingsbehandleren er som sagt et svært avansert verktøy, som du kan lage meget detaljerte gradienter med. Derfor har du også mulighet til å zoome inn og ut på gradienten ved hjelp av forstørrelses-knappene nede i Graderingsbehandler-vinduet. Klikker du på “Zoom alt”-knappen blir gradienten vist i størrelsesforholdet 1:1 igjen. Du kan også dra ut selve vinduet for å få en bedre oversikt over gradienten.

Hver gang du klikker på gradienten med venstre musetast fylles forgrunnsfargen i verktøykassen med fargen du klikket på i gradienten. Du får også opplysninger om fargenes RGB, HSV- og ugjennomsiktighets-verdi når du fører musepekeren over gradienten. Dette, sammen med at musepekerens posisjon blir oppgitt, er svært nyttige hjelpemidler for å hente ut farger, sammenligne dem og ta vare på de fargeverdiene du ønsker under arbeidet med gradienten.

Når du har redigert ferdig gradienten, kan du skrive inn et egendefinert navn på den i navne-tekstboksen øverst i Graderingsbehandler-vinduet, og klikke på «Lagre»-knappen. Gradienten din lagres da sammen med de andre gradientene i «Graderinger»-flipparket. Du kan når som helst endre på den senere, ved å markere den i gradient listen i «Graderinger»-flipparket, og klikke på «Rediger gradering»-knappen. Gradienten åpnes da i Graderingsbehandleren.

Du kan også slette egendefinerte gradienter ved å klikke på «Slett gradering»-knappen i «Graderinger»-flipparket. Det er bare egendefinerte gradienter som kan slettes på denne måten, og «Slett gradering»-knappen vil være inaktiv dersom en ferdiglaget Gimp-gradient er markert i listen.