Startsiden

Verktøyene i bildevinduets lag-meny

Del 3:
Om undermenyen "Transformér", og funksjonene "Laggrensestørrelse", "Lag til bildestørrelse", "Skaler lag", "Beskjær lag", "Autocrop layer", og " Align Visible layers".

1. Bildevinduets lag-meny

"Forskyvning" (Shift + Ctrl + O) (i undermenyen "Transformér") forskyver innholdet i laget samtidig som lagets størrelse beholdes.

I “Forskyvning”-vinduet (2) kan du bestemme hvor mye innholdet i laget skal forskyves ved å bruke X og Y tekstboksene. I X-tekstboksen skriver du inn hvor mange piksler som innholdet i laget skal flyttes til høyre eller venstre med. Et positivt tall vil flytte innholdet til høyre, mens et negativt tall vil flytte innholdet til venstre. Utgangspunktet er lagets øverste venstre hjørne.

I Y-tekstboksen bestemmer du hvor mange piksler som innholdet skal flyttes opp eller ned med. Et negativt tall vil flytte innholdet oppover, mens et positivt tall vil flytte innholdet nedover. Utgangspunktet er lagets øverste venstre hjørne. Du kan også velge å bruke andre måleenheter ved forskyvning, ved å klikke på måleenhet-knappen bak Y-tekstboksen.

Dersom du f.eks. velger prosent (%) som måleenhet, kan du enkelt forskyve innholdet i laget til midten ved å velge 50%, istede for å måtte regne ut de nøyaktige målene i antall piksler. Innholdet i laget som flyttes utenfor lagets grenser klippes bort og slettes. I illustrasjon 3 er innholdet i laget forskjøvet med 100 piksler til høyre og 100 piksler nedover.

Den store knappen med teksten “Forskyv med x/2, y/2” forskyver lagets innhold slik at det øverste venstre hjørnet til innholdet plasséres i midten av laget (4). Når du klikker på knappen foretar “Forskyv med x/2, y/2”-funksjonen et regnestykke som deler lagets lengde i to (x/2) og lagets høyde (y/2) i to, og viser disse verdiene i X og Y-tekstboksene. Verdiene oppgis i måleenheten som er valgt.

Når du klikker på “OK”-knappen flyttes så lagets innhold slik at innholdets øverste kant plasséres i midten av laget vannrett, og innholdets venstre kant plasséres i midten av laget loddrett (4).

Denne funksjonen gir en spesielt fin effekt dersom valget for “Kantoppførsel” er satt til “Bryt rundt”. Da plasséres den overskytende delen av lagets innhold som flyttes utenfor lagets grense, rundt lagets innhold (5).

Du kan også velge å fylle laget med bakgrunnsfarge i valget for “Kantoppførsel”, og dersom laget har alfakanal kan du også velge å gjøre laget gjennomsiktig (6).

Laggrensestørrelse... åpner en dialog hvor du kan bestemme hvor stor rammen rundt lagets innhold skal være. Når du f.eks. limer inn et mindre bilde i et større bilde, og legger det nye mindre bildet i et eget lag, får dette laget samme grensestørrelse som det mindre bildet.
Du kan justere opp lagets grensestørrelsen slik at det blir en usynlig ramme rundt det mindre bildet. Denne usynlige rammen tilhører det mindre bildet, og dersom du f.eks. tegner en strek på denne usynlige rammen vil denne streken flyttes når du flytter på det mindre bildet med Flytte-verktøyet.
Dette er nesten samme funksjonen som “Bilde -> Størrelse på lerret”, men funksjonen “Laggrensestørrelse” endrer kun det aktive lagets laggrensestørrelse.

Lag til bildestørrelse skalérer laget slik at det får samme størrelse som bildet. Selve grafikken (innholdet) i laget blir ikke forvrengt eller skalért, bare den usynlige rammen (laggrensen) rundt endrer størrelse.

Skalér lag åpner en dialog hvor du kan justere størrelsen på laget. Dette justerer også størrelsen på lagets innhold, i motsettning til Grensestørrelse, hvor bare rammen rundt lagets innhold blir justert.

Beskjær lag beskjærer det aktive laget på grunnlag av en aktiv markering i laget. Dersom det ikke er noen aktiv markering i laget vil ikke “Beskjær lag”-valget være tilgjengelig i menyen (dvs. menyvalget er skrevet med svak skrift). Uansett hvilken form den aktive markeringen har, vil laget bli beskjært til en firkant, og uregelmessige markeringer blir beskjært etter markeringens ytterpunkter.

Illustrasjon 7 viser et lag med en aktiv elliptisk markering.

Når laget beskjæres ved hjelp av “Beskjær lag”-funksjonen, beskjæres laget etter de ytterste punktene i markeringens ytterlinje (8).

Autocrop Layer justerer laggrensestørrelsen etter innholdet i laget. Dersom innholdet i et lag er mindre enn selve laget vil funksjonen “Autocrop Layer” beskjære laget slik at laggrensen tilpasser seg etter innholdet i laget.

Dersom innholdet i laget har en uregelmessig form (slik som f.eks. en sirkel) vil laggrensen bli justert etter ytterpunktene i formen. I illustrasjon 9 har laget som inneholder grafikken med den fargede murveggen større laggrensestørrelse enn selve grafikken.

Etter at “Autocrop Layer”-funksjonen har blitt brukt, er laget blitt beskjært slik at laggrensestørrelsen er tilpasset innholdet til laget (10).

10.

Align Visible Layers justerer posisjonen til alle synlige lag i bildet. Lagenes posisjon bestemmes enten etter bildelerretets kanter eller etter bakgrunnslagets kanter. “Juster synlige lag”-funksjonen er særlig nyttig når du skal lage en animasjon med mange små lag.

11.

I Gimp 1.2 blir lagenes posisjon bestemt utifra posisjonen til det øverste synlige laget i listen over lag i “Lag”-vinduet.

“Juster synlige lag”-vinduet (11) har mange instillingsmuligheter for å bestemme posisjonene til lagene. I Gimp 2 kan du velge å enten justere lagenes posisjon etter bunnlagets (bakgrunnslaget) kanter eller bildelerretets kanter. Dersom du haker av for valget “Bruk (usynlig) bunnlag som basis” nederst i “Juster synlige lag”-vinduet, vil alle lagene bli justert etter bakgrunnslagets ytterkanter. Dersom du ikke har haket av for valget “Bruk (usynlig) bunnlag som basis” vil lagenes posisjon bli bestemt utifra bildelerretets kanter (12).

12.

Dersom du haker av for valget “Ignorer bunnlag selv om det er synlig” vil bakgrunnslagets posisjon ikke bli endret. I “Juster synlige lag”-vinduet (11) vil du se at innstillings-valgene bruker to begreper: “stil” og “base”. “Stil” er ulike måter som lagene kan plasseres på i forhold til hverandre når de får nye posisjoner. “Base” bestemmer hvilke punkt i lagene som skal være utgangspunktet for flyttingen av lagene.

I valget for “Horisontal base” kan du velge å bruke lagets venstre eller høyre kant (13) som utgangspunkt for flyttingen av lagene, eller senteret av lagene. I valget for “Vertikal base” kan du velge å bruke lagets øvre eller nedre kant (13) som utgangspunkt for den lodrette flyttingen av lagene, eller senteret av lagene.

13.

Valgene for “Horisontal stil” og “Vertikal stil” lar deg velge hvordan lagene skal plasseres vannrett eller loddrett i forhold til hverandre: “Ingen” endrer ikke posisjonen til lagene. “Samle” samler lagene enten i den venstre kanten av bildelerretet/bakgrunnslaget(“Horisontal stil”) eller oppe i den øverste kanten av bildelerretet/bakgrunnslaget (“Vertikal stil”).

Illustrasjon 14 viser hvordan lagene samles i den venstre kanten av bildelerretet når valget for horisontal stil er satt til “Samle” og valget for vertikal stil er satt til “Ingen”. Legg merke til at det er lagenes venstre kant som berører kanten på bildelerretet, fordi valget for horisontal base er satt til “Venstre kant”.

Lagenes posisjon endres ikke i vertikal retning fordi valget for “Vertikal stil” er satt til “Ingen”. Alle lagene skyves rett og slett rett til venstre, og plasseres med venstre kant i bildelerretets venstre kant. Bakgrunnslaget har behold sin opprinnelige posisjon fordi valget for “Ignorer bunnlag selv om det er synlig” er aktivert.

14.

Illustrasjon 15 viser hva som skjer når også valget for “Vertikal stil” blir satt til “Samle”. Det som da skjer er at alle lagene først blir samlet i bildelerretets venstre kant slik som i illustrasjonen over, og deretter bli alle lagene samlet oppover.
Legg merke til at det er lagenes øvre kant som berører bildelerretets øverste kant, fordi valget “Vertikal base” er satt til “Øvre kant”.

15.

Selv om lagene endrer posisjon i bildelerretet, beholder lagene sin posisjon i lag-listen. Det røde laget er fremdeles det øverste laget, grønnt ligger i midten, og det blå laget ligger nederst over bakgrunnslaget (16).

16.

Dersom den horisontale og vertikale basen settes til “Senter”, vil senteret i lagene bli punktet som berører kantene til bildelerretet, slik som illustrasjon 17 viser: “Horisontal base” er satt til “Senter” og dermed berører senteret i lagene venstre kant i bildelerretet. “Vertikal base” er satt til “Senter”, og dermed berører senteret i lagene den øvre kant i bildelerretet.

17.

I valgene for “stil” (11) har du også en justeringsmulighet som kalles for “fyll”. Denne justeringsmåten skiller seg ut i fra de andre måtene å endre posisjonene til lagene, fordi “fyll” bruker lagenes rekkefølge i laglisten (i “Lag”-vinduet), når posisjonene til lagene i bildevinduet skal endres. Bildet må inneholde minst tre synlige lag for at du skal kunne bruke “fyll” for å justere lagenes posisjon.

Når valget for “Horisontal stil” (11) er satt til “Fyll (venstre til høyre)” vil det øverste laget i lag-listen få posisjonen til laget som er plassert lengst til venstre i bildelerretet, samtidig som det nederste laget i lag-listen får posisjonen til laget som er plassert lengst til høyre i bildelerretet. Lagene imellom det øverste og nederste laget i lag-listen, blir i bildelerretet plassert i midten mellom de to lagene som ligger ytterst til venstre og ytterst til høyre: lagets plassering i lag-listen bestemmer hvor i midten lagenes posisjon skal være. Lag nr. 2 i lag-listen vil f.eks.være nærmere plassert ytterste venstre lag i bildelerretet enn det nest-siste laget i lag-listen, som vil være nærmere plassert laget ytterst til høyre i bildelerretet.

Illustrasjon 18 viser hvordan valget “Fyll (venstre til høyre)” flytter lagene. I bildet er det røde laget det øverste laget i lag-listen. Dette laget er også plassert lengst til høyre i bildelerretet. Det blå laget er det underste laget i lag-listen. (Vi ser bort fra bakgrunnslaget i dette eksemplet, fordi det ikke flyttes siden valget for “Ignorer bunnlag selv om det er synlig” er aktivert i “Juster synlige lag”-vinduet). Det blå laget er plassert lengst til venstre i bildelerretet. Det grønne laget er det midterste laget i lag-listen.

18.

Når valget for “Horisontal stil” er satt til “Fyll (venstre til høyre)”, og valget for “Vertikal stil” er satt til “Ingen”, flyttes det røde laget til venstre og overtar den horisontale posisjonen til det blå laget (fordi det blå laget lå lengst til venstre), og det blå laget flyttes til høyre og overtar den horisontale posisjonen til det røde laget (fordi det røde laget lå lengst til høyre) (19).

Det grønne laget flyttes litt mot høyre slik at det plasseres mellom lagene ytterst til venstre og høyre i bildelerretet (19). Endringene av lagenes posisjon vises best i listen over lag i “Lag”-vinduet, fordi lag-listen også er utgangspunktet for endringene av lagenes posisjon (19).

19.

Når valget for “Horisontal stil” er satt til “Fyll (høyre til venstre)” vil det øverste laget i lag-listen få posisjonen til laget som er plassert lengst til høyre i bildelerretet, samtidig som det nederste laget i lag-listen får posisjonen til laget som er plassert lengst til venstre i bildelerretet. Lagene imellom det øverste og nederste laget i lag-listen, blir i bildelerretet plassert i midten mellom de to lagene som ligger ytterst til høyre og ytterst til venstre: lagets plassering i lag-listen bestemmer hvor i midten lagenes posisjon skal være.

Illustrasjon 20 viser hvordan lagene i eksempel-bildet vårt (20.1) endrer posisjon når valget for “Horisontal stil” er satt til “Fyll (høyre til venstre)”, og valget for “Vertikal stil” er satt til “Ingen”. Fordi det øverste laget i lag-listen allerede er laget som er plassert lengst til høyre i bildelerretet endrer ikke det røde laget posisjonen. Av samme årsak endrer heller ikke det blå laget posisjon, fordi det er det nederste laget i lag-listen, og er allerede laget som er plassert lengst til venstre (20.2).

Det eneste laget som endrer posisjon er det grønne laget (20.2). Dette laget flyttes litt til høyre for å få posisjonen midt i mellom lagene ytterst til høyre og venstre. Dette vises tydeligst i lag-listen.

20.

Dersom valget for “Horisontal stil” er satt til “Fest til rutenett” vil alle synlige lag bli justert etter et rutenett (21). Lagene fester seg til den nærmeste innrettningslinjen i rutenettet uansett om dette skjer til venstre eller høyre. Størrelsen på rutene i rutenettet bestemmes vha. “Størrelse på rutenett” i “Juster synlige lag”-vinduet.

Vær oppmerksom på at innstillingen for rutenettet i “Juster synlige lag”-vinduet er uavhengig av bildevinduets rutenett-innstillinger (Bilde -> Still inn rutenett...). Rutenettet til “Juster synlige lag”-vinduet vises heller ikke i bildevinduet. For å justere lagene etter et synlig rutenett kan du først slå på visningen av bildevinduets rutenett (Vis -> Vis rutenett), og deretter endre størrelsen på rutene i bildevinduets rutenett (Bilde -> Still inn rutenett...) som om lagene skulle ha blitt justert etter dette rutenettet. Når du så skal justere lagenes posisjon etter rutenettet bruker du samme størrelse på rutene i “Størrelse på rutenett” i “Juster synlige lag”-vinduet, som du ga rutene i bildevinduets rutenett.

Illustrasjon 21 viser hvordan lagene endrer horisontal posisjon etter et rutenett som er gjort synlig på denne måten. Legg merke til at lagene fester seg til rutenettet med senterpunktet, fordi valget for “Horisontal base” er satt til “Senter”.

21.

Valgene for “Vertikal stil” (11) fungerer på samme måte som valgene i “Horisontal stil”, men da endres lagens posisjon i vertikal retning. Dersom valget for “Vertikal stil” er satt til “Fyll (topp til bunn)” vil det øverste laget i lag-listen overta den vertikale posisjonen til det øverste laget i bildelerretet (22). Samtidig vil det underste laget i lag-listen overta den vertikale posisjonen til det nederste laget i bildelerretet. Lagene i midten vil foskyves opp eller ned slik de blir liggende midt i mellom det øverste og nederste laget.

Illustrasjon 22 viser hva som skjer når “Fyll (topp til bunn)” brukes som vertikal stil. I det opprinnelige bildet ligger det røde laget øverst i lag-listen, men i bildelerretet er det røde laget plassert nederst.
På samme måte ligger det blå laget nederst i lag-listen, men i bildelerretet er det plassert øverst. Når “Fyll (topp til bunn)” brukes for å endre posisjonen til lagene, flyttes det røde laget oppover i bildelerretet, slik at det blir plassert like høyt oppe som det blå laget var.
På samme måte flyttes det blå laget nedover i bildelerretet, slik at det blir plassert like langt ned som det røde laget var. Slik kan en si at det blå laget overtar den vertikale posisjonen til det røde laget, fordi det blå laget plasseres nøyaktig i samme vertikale posisjon som det røde laget.

22.

Valget “Fyll (bunn til topp)” fungerer på samme måten, men da vil det underste laget i lag-listen få den øverste vertikale posisjonen i bildelerretet, mens det øverste laget i lag-listen får den nederste vertikale posisjonen i bildelerretet.

Del 2: Om undermenyene "Masker", "Gjennomsiktighet", og "Transformér".

Del 1:
Om funksjonene "Nytt lag", "Kopier lag", "Forankre lag", "Flett sammen nedover", "Slett lag", og undermenyene "Stabel" og "Farger".