Bildevinduets meny

Verktøyene i bildevinduets lag-meny

Del 1:
Om funksjonene "Nytt lag", "Kopier lag", "Forankre lag", "Flett sammen nedover", "Slett lag", og undermenyene "Stabel" og "Farger".

I Lag-menyen (1) finner du funksjoner som bare virker på det aktive laget i bildet. Mange av disse funksjonene får du også tilgang til i “Lag”-vinduet, ved å høyreklikke på et lag i lag-listen.

1.

"Nytt lag..." oppretter et nytt lag, slik “Nytt Lag”-knappen nede i “Lag”-vinduet gjør.

"Kopiér lag" kopierer det aktive laget.

"Forankre lag" limer inn et såkallt “flytende utvalg” i laget under. Du får et flytende utvalg bl.a. ved å klippe ut en del av et lag med f.eks. Lasso-verktøyet, og flytter utklippet til et annet sted i bildet ved hjelp av Flytte-verktøyet. F.eks. : Du kan kopiere fra et bildevindu til et annet, dersom du har flere bildevinduer åpne. Dette gjøres ved å klikke på vinduspynten til bildevinduet som du vil kopiere fra (for å gjøre dette til det aktive vinduet), og trykke “Ctrl + C” på tastaturet. (Dersom bildet det kopieres fra består av flere lag, blir bare det markerte laget kopiert).

Deretter gjør du bildevinduet som kopien skal limes inn i, til det aktiv vinduet ved å klikke på vinduspynten, og trykker
“Ctrl + V” på tastaturet for å lime inn bildet. I “Lag”-vinduet vil det nå bli opprettet et nytt lag som heter “Flytende utvalg”, samtidig som kopien vises i bildevinduet du limte den inn i. Kopien har en blinkende markering rundt (såkalte “masjerende maur”). Du kan nå velge om du vil legge det kopierte bildet i et et eget lag (ved å velge “Nytt lag...” fra Lag- menyen), eller om du vil lime det inn i laget under (forankre det).

"Flett sammen nedover" limer det markerte laget sammen med laget under. I lag-listen i “Lag”-vinduet ser du hvilket lag som ligger under der aktive laget.

"Slett lag" sletter det aktive laget i bildet.

"Stabel" åpner en undermeny hvor du kan velge å flytte det aktive laget oppover eller nedover i stabelen med lag. I lag-listen i “Lag”-vinduet ser du hvilket lag som er det aktive laget, og hvilken plassering det har i stabelen.

"Farger" åpner en undermeny (2) med mange funksjoner for å justere fargene, lysstyrken og kontrasten i det aktive laget.

2.

Med funksjonen “Fargebalanse” (3) kan du endre fargene på en enkel og oversiktelig måte.

3.

Ved hjelp av 3 justerings-hendler som presenterer de 3 RGB-fargene rød, grønn og blå, kan du trekke fra eller legge til fargetoner. På venstre side av hver justerings-hendel står navnet til RGB-fargens komplimentærfarge. Komplimentærfargen er den motsatte fargen til RGB-fargen i fargehjulet (4). Dersom du f.eks. øker den røde fargverdien til de mørkeste fargene i et lag, vil komplimentær-fargen “Cyan” minkes automatisk tilsvarende i de mørkeste fargene i laget.

4.

I valget for “Velg område som skal endres” velger du om endringene skal skje i fargene til skyggene (altså de mørkeste fargene i bildet), til de lyse tonene i bildet, eller i mellomtonene (altså fargene som hverken tilhører de lyseste eller de mørkeste fargene i bildet). Ved hjelp av knappen “Nullstill område” stilles alle fargene tilbake til de opprinnelige fargenivåene i det aktive området (altså områdene “Skygger”, “Mellomtoner”, eller “Lyse toner”). Valget for “Bevar luminositet” er alltid aktivert som standardinnstilling, fordi dette tar vare på den opprinnelige lysstyrken i pikslene selv om fargeverdiene endres.

Illustrasjon 5 viser et bilde hvor de mørkeste fargene (“Skygger”) har fått økt den røde fargeverdien med 50. Den høyre delen av bildet viser hva som skjer med fargene dersom valget for “Bevar luminositet” ikke er aktivert. Som du ser, så endres fargene på en uhensiktsmessig måte når også lysverdien til fargene endres: dersom RGB-fargenes verdi økes blir fargene i bildet lysere. På samme måte blir fargene i bildet mørkere dersom RGB-fargenes verdi minkes.

5.

Med valget for “Forhåndsvis” aktivert i “Fargebalanse”-vinduet, vises endringene i bildevinduet mens du foretar justeringene.

Menyvalget “Glød og metning...” åpner “Glød/Metning”-vinduet (6) hvor du kan justere det aktive lagets fargeglød (Hue), lysverdi (Lightness) og fargemetning (Saturation). Når du justerer disse fargeegenskapene kan du enten velge å justere alle fargene i laget som helhet ved å klikke på knappen “Mester”, eller du kan justere én av fargene i gangen ved å klikke på en av fargene som er plassert rundt “Mester”-knappen.
Fargene som er plassert i en sirkel rundt “Mester”-knappen gjenspeiler fargesirkelen, og gjengir de tre hovedfargene i RGB-fargerommet sammen med komplimentærfargene sine: Rød (R) og Cyan(C), Grønn(G) og Magenta(M), Blå(B) og Yellow(Y).

6.

Når du justerer fargene vises endringene umiddelbart i bildevinduet dersom valget for “Forhåndsvis” er haket av. Fargene i de små forhåndsvisnings-vinduene som er plassert i sirkel rundt “Mester”-knappen i “Glød/Metning”-vinduet endres også under justeringene, og lar deg på en oversiktelig måte se valørene på de nye fargene. I illustrasjon 7 har alle fargene i bildet blitt endret drastisk, mens “Mester”-knappen var aktiv. Legg merke til at fargene i “fargesirkelen” endres, når justerings-hendlene for “Glød”, “Lysverdi”, og “Metning” flyttes. På en enkel måte kan du nå se at det som opprinnelig var f.eks. rødt i bildet, når har blitt blått.

7.

Menyvalget “Farg...” gjør fargene i det aktive laget om til gråtoner. Ved hjelp av justeringshendlene i “Farg”-vinduet (8) kan du så bestemme hvilken ensfarget fargetoning gråtonene skal få (9).

8.

9.

“Farg...”-funksjonen kan også brukes til å fargelegge aktive markeringer i laget (10).

10.

Ved hjelp av menyvalget “Lysstyrke-Kontrast...” justerer du lysstyrken og kontrasten til det aktive laget (11). Du kan også justere lysstyrken og kontrasten ved hjelp av “Nivåer...”-funksjonen (Lag -> Farger -> Nivåer) og “Kurver...”-funksjonen (Lag -> Farger -> Kurver), noe som oftest også gir bedre resultater.

11.

Menyvalget “Terskel...” gir tilgang til Terskel-verktøyet (13). Ved hjelp av dette verktøyet kan du finne ut hvilke piksler som ligger innenfor et egendefinert lysverdi-område. Dette skjer ved at Terskel-verktøyet gjør det aktive laget i et bilde om til et sort/hvit bilde (12).

12.

Det hvite i bildet markerer alle pikslene som ligger innenfor et egendefinert lys-verdi område. Det sorte i bildet representerer pikslene som ligger utenfor det egendefinerte lys-verdi området.

13.

Et lysverdi-område omfatter alle piksler i laget/bildet som har lysverdi som ligger innenfor en egendefinerte skala. Justering av lys-verdi området kan gjøres på 3 måter: enten ved å klikke og dra ut et område over den grafiske fremstillingen av bildet (13.1), ved å flytte på justeringshendlene under den grafiske fremstillingen (13.2), eller ved å bruke pilene bak tekstboksene som viser lys-verdiene ved hjelp av tall (13.3).

Trykker du på “Nullstill”-knappen stilles lys-verdi området tilbake til bildets opprinnelige lys-verdi område. Illustrasjon 14 viser bildet vårt etter at terskel-verktøyet har vært brukt med standardinnstillingen (lysverdi-området fra 127 til 255). Lysverdien 255 representerer maksimalt lys (altså hvitt), mens lysverdien 0 representerer minimalt lys (altså svart). Når du deler 255 på 2 får du lysverdien 127,5.

Grunnen til at terskel-verktøyets standard lysverdi-område strekker seg fra lysverdien 127 til lysverdien 255, er at dette lysverdi-området deler bildet opp i de mørke og lyse områdene i bildet på en matematisk måte, og det er et godt utgangspunkt for å justere et egendefinert lysverdi-område.

14.

Illustrasjon 15 viser hvilke piksler i bildet som har lysverdi fra og med 111 til og med 168. De hvite områdene i bildet representerer lysverdi-området som inneholder pikslene med disse lysverdiene. De svarte områdene i bildet inneholder alle de andre pikslene i bildet som ikke har lysverdiene mellom 111 og 168. Disse pikslene har lysverdier med mindre eller mer lys enn det definerte lysverdi-området.

15.

Vær oppmerksom på at laget/bildet endres permanent ved bruk av Terskel-verktøyet. Dersom du skal bruke Terskel-verktøyet for å lage et utvalg eller maskering, så er det best å kopiere laget/bildet (Bilde -> Kopiér), og deretter bruke Terskel-verktøyet på kopien, slik at du beholder det opprinnelige laget/bildet. Du kan lese mer om hvordan du bruker Terskel-verktøyet i avsnittet om “Bildevinduets Bilde-meny, del 2 (Decompose)”.

Menyvalget “Nivåer...” gir tilgang til “Nivåer”-funksjonen (16).
“Nivåer” er et høy-nivå farge-justeringsverktøy. Det er svært presis, og bruker bildets matematiske data verdier ved justering av fargenivåer og lysverdi til pikslene i et lag eller utvalg.

Hva er fargenivåer ?

Hver av de 3 fargekanalene i et RGB-bilde (rød, grønn, og blå) har en rekkevidde på fargetonen som strekker seg fra den mørkeste mulige fargetonen til den reneste mulige fargetonen. Hver av fargekanalene har 256 nivåer med klarhet av fargen. Den mørkeste fargetonen har minst klarhet av fargen (pikselverdi 0), og den reneste fargetonen har det høyeste nivået med klarhet av fargen, altså mest fargemetning (pikselverdi 255 ).

Farger på en dataskjerm vises ved at lys sendes ut av hver enkelt piksel i skjermen. Hvilken farge lyset fra en piksel har, bestemmes av sammensettingen av de ulike mengdene med rødt, grønnt, og blått lys. Det er i denne sammenhengen vi snakker om fargekanalens pikselverdi. Dersom en piksel ikke sender ut noe grønnt lys, så har denne pikselens grønne fargekanal en pikselverdi på 0, altså minst klarhet av fargen (minst fargemetning). Når en piksels fargekanal har en piksleverdi på 255, betyr dette at denne kanalen sender ut maksimalt med farget lys; fargen er altså så klar og ren som mulig, og har mest fargemetning.

Når du justerer fargenivåene i et lag/utvalg, justerer du altså klarheten til fargene i hver enkelt fargekanal. Histogrammet (16.4) viser hvor mye av fargene i bildet som fyller fargekanalene. Fargekanalenes laveste nivå av klarhet representerer det mørkeste av skyggene i bildet, og fargekanalenes høyeste nivå av klarhet representerer det lyseste høylyset i bildet.

Hva er “Nivåer”-funksjonen, og hva kan den brukes til ?

Det hender ofte at fargene i et bilde ikke fyller hele fargekanalen. Kanskje har den grønne fargekanalens laveste nivå av klarhet f.eks. ikke piksleverdi 0, men har egentlig en pikselverdi på 15. Og på samme måte har kanskje ikke den grønne fargekanalens høyeste nivå av klarhet en pikselverdi på 255; den er egentlig 178. Når dette skjer gjenspeiler ikke rekkevidden på fargetonene i fargekanalene den virkelige rekkevidden på fargetonene i bildet. Dette fører til dårlig kontrast i bildet, fordi fargekanalene i hver piksel på dataskjermen sender ut uriktige lysmengder i forhold til de reelle fargemengdene i fargekanalene.

God kontrast oppstår når rekkevidden på fargetonene i fargekanalene stemmer overens med rekkevidden på fargetonene til de reelle fargene i bildet. Altså når rekkevidden på fargetonene strekker seg fra de mørkeste reelle fargetonene i bildet til de klareste. En kan si at rekkevidden på fargetonene mangler i et bilde når den ikke stemmer overens med de reelle fargetonene i bildets fargekanaler.

Ved hjelp av “Nivåer”-funksjonen kan du forbedre kontrasten i bildet (laget/utvalget), ved å justere nivåene til fargekanalene og lysverdien. Du kan også gjøre fargene i bildet klarere, og fjerne fargeskjær. Dersom et bilde (lag/utvalg) f.eks. har en uønsket blålig tone, kan du fjerne blåtonen i bildet ved å justere den blå fargekanalen, uten at dette berører selve lysverdiene til pikslene i bildet eller innstillingene til noen av de andre fargekanalene. Dersom et lag/utvalg har alfakanal kan du også justere graden av gjennomsiktighet til alle pikslene i laget/utvalget, ved å velge “Kanal: Gjennomsiktighet”, og endre innstillingene i “Nivå ut”.

Justerings mulighetene i “Nivå”-vinduet

16.

1.
“Kanal”-knappen åpner en meny hvor du kan velge hvilken kanal som skal justeres: ved endring av verdiene i “Verdi”-kanalen endres lysstyrken til alle pikslene i laget/utvalget. Ved endring av verdiene i rød, grønn og blå fargekanalene endres fargemetningen, altså klarheten i fargen, til den valgte fargekanalen. Ved endring av verdiene til alfa-kanalen (Gjennomsiktighet) endres gjennomsiktigheten til alle pikslene i laget/utvalget.

2.
“Nullstill kanal”-knappen stiller alle verdier i den valgte kanalen tilbake til de opprinnelige verdiene.

3.
Disse to knappene lar deg velge mellom to visningsmåter av histogrammet: “Lineær” og “Logaritmisk”.

“Logaritmisk”-visningsmåte er en matematisk visningsmåte hvor verdienes logaritmer vises istede for selve verdiene. Den logaritmiske skalaen har ikke noe nullpunkt slik som den lineære skalaen har. Enhetene i skalaen er ikke like store, men minker etter hvert som tallene øker. Logaritmiske skalaer benyttes når man skal vise svært små tall samtidig med svært store tall. Av samme grunn benyttes et logaritmisk koordinatsystem når man skal lage grafiske framstillinger over et stort område og samtidig kunne lese av nøyaktig over hele skalaen. ( ref. Stig Tvedt: Matematikk for labfag, Yrkeslitteratur AS, Oslo 2001).

“Lineær”-visningsmåte er en visuel måte å vise mengden av farge/lys i hvert nivå av fargeklarhet/lysstyrke, og er histogrammets standard visningsmodus.

For bilder laget vha. fotografier er den lineære visningsmåten mest anvendelig. Når et bilde innholder for det meste ensfargede områder vil et lineært histogram ofte bli dominert av én enkel målestolpe, og et logaritmisk histogram vil ofte være mer anvendelig.

Du kan også velge mellom disse to visningsmåtene i verktøysalternativer-vinduet til “Nivåer”-funksjonen (17).

17.

4.
Histogrammet. En grafisk fremstilling av fargetonen eller verdien i den valgte kanalen. Når histogrammet er i lineær visningsmodus, viser det hvor mange piksler som har mørke toner, midttoner og lyse toner i den valgte kanalen, fra venstre mot høyre, med den mørkeste pikselverdien (0/svart) helt til høyre og den lyseste pikselverdien (255/hvit) helt til venstre. Ved hjelp av “Nivå inn”-kontrollfeltet (16.5) under histogrammet kan du se hvilke piksler som hører til de mørke tonene, til midttonene og de lyse tonene i kanalen.

I histogrammet er det lett å se hvor mange piksler i bildet som har samme fargetone: høyden til histogrammet viser menden med piksler i hver av de 256 fargemetnings-nivåene. I illustrasjon 18 har alle pikslene under (den røde!) linjen i histogrammet et fargemetnings-nivå på 93. Kontrollfeltet viser det nøyaktige fargemetnings-nivået, og det sorte feltet i histogrammet viser på en visuell måte antall piksler i hvert fargemetnings-nivå.

18.

5.
“Nivå inn”-kontrollfeltet (input control slider) brukes for å strekke ut rekkevidden på fargetonene. Venstre kontroll hendel justerer fargetonene med lave piksleverdier, altså skyggene i bildet. Høyre kontroll hendel justerer fargetoner med høye piksleverdier, altså høylyset i bildet. Kontroll hendelen i midten justerer midttoner i bildet, og brukes til å forvri rekkevidden; dvs. endre midtonene slik at de blir mørkere eller klarere. Dette kalles også å justere verdien for gamme. Vi kan si at mens histogrammet (16.4) viser de reelle piksleverdiene til hvert enkelt fargemetnings-nivå i bildets fargekanal, så viser kontrollfeltet hvor mange fargemetnings-nivå som overhode finnes.

6.
Knappene og tekstboksene under “Nivå inn”-kontrollfeltet brukes til å fin-justere posisjonen til kontroll hendlene i “Nivå inn”-kontrollfeltet. Den første tekstboksen til venstre oppgir den mørkeste fargemetningsverdien i fargekanalen, altså posisjonen til venstre kontroll hendel.

Ved hjelp av fargeplukker-knappen ved siden av, kan du bestemme hva som skal være det mørkeste punktet i fargekanalen på en visuell måte: Når du klikker på knappen åpnes fargeplukker-verktøyet. Når du deretter klikker på det mørkeste punktet i bildet med fargeplukker-verktøyet, henter fargeplukker-verktøyet piksleverdien til pikselen du klikket på, og legger denne verdien i tekstboksen som oppgir den mørkeste fargemetningsverdien.

Den venstre kontroll hendelen flytter seg automatisk i “Nivå inn”-kontrollfeltet til den nye fargemetningsnivået, og fargenivået til fargekanalen endres i selve bildet.

Tekstboksen i midten oppgir verdien til den midterste midtonen; altså verdien for gamme. Når du justerer gamme, så justerer du kontrasten til midtonene i bildet.

Den siste tekstboksen til høyre oppgir den klareste/lyseste fargemetningsverdien i fargekanalen, altså posisjonen til høyre kontroll hendel. Ved hjelp av fargeplukker-knappen ved siden av, kan du bestemme hva som skal være det lyseste (helt hvit) punktet i fargekanalen på en visuell måte.

Vær oppmerksom på at når du klikker fargeplukker-knappene, så er de aktivert helt til de blir klikket igjen! Knappene fungerer på denne måten fordi du da kan prøve å finne det mørkeste/lyseste punktet i bildet flere ganger vha. fargeplukker-verktøyet, uten å måtte gå ned til “Nivåer”-vinduet å klikke på knappene for hvert forsøk.

Når du klikker med fargeplukker-verktøyet vil du se at det dukker opp en liten firkant rundt spissen til fargeplukkeren mens du holder inne musetasten (19).

19.

Det er fordi standardinnstillingen til fargeplukker-verktøyet i “Nivå”-vinduet er satt til “Prøve gjennomsnitt” med en radius på 3 piksler. Med denne innstillingen prøver fargeplukkeren å finne den gjennomsnittlige pikselverdien til alle pikslene innenfor området til en firkant som måler 3x3 piksler. Dersom du heller vil at fargeplukkeren kun skal hente pikselverdien fra den ene pikselen som det blir klikket på, kan du velge bort valget for “Prøve gjennomsnitt” i verktøysalternativer-vinduet.

7 .
“Nivåer ut”-kontrollfeltet (output control slider) brukes for å trekke sammen rekkevidden på fargetonene. “output” begrenser altså fargekanalens uttrykksmuligheter, i motsettning til “input” som kun justerer innholdet i fargekanalene.

8.
I vindu-delen “Alle kanaler” er det ulike valg som gjelder for alle kanalene i laget/utvalget. Knappen “Åpne” åpner en tidligere lagret referansefil over lagrede nivåinnstillinger. Når du har juster nivåene i et lag/utvalg kan du lagre innstillingene i en egen referansefil ved å klikke på “Lagre”-knappen i vindu-delen “Alle kanaler”. Referansefilen kan lagres hvor som helst som en enkel tekstfil, og du behøver ikke å gi filen noen spesiell filendelse. Som standard lagres referansefilen i “Levels”-mappen i Gimp-mappen i hjemmekatalogen din.

Dersom du holder inne Shift-tasten på tastaturet mens du klikker på “Åpne” eller “Lagre”-knappene, åpnes eller lagres referansefilen uten at noen “Åpne”- eller “Lagre” dialogvindu åpnes. På denne måten kan du raskt lagre en referansefil (20), eller åpne den siste lagrede referansefilen. Innholdet i referansefilen ser slik ut:

20.

Den første linjen er en kommentar som forteller Gimp at dette er en Gimp nivå fil. Andre linje er innstillingene for verdi-kanalen. 15 er pikselverdien for det mørkeste punktet i “Nivåer inn”-kontrollfeltet, og 255 er pikselverdien for det lyseste punktet. 0 er verdien til det mørkeste punktet i “Nivå ut”-kontrollfeltet, og 255 er verdien til det lyseste punktet. “1.300000” er verdien for gamme i “Nivå inn”-kontrollfeltet.

Tredje linje er innstillingene for den røde fargekanalen, som viser de samme innstillingene som for verdi-kanalen. Fjerde linje er innstillingene for den grønne fargekanalen, femte linje er innstillingene for den blå fargekanalen, og sjette linje er innstillingene for kanalen for gjennomsiktighet.

Dersom du klikker på knappen “Auto” justeres nivåene automatisk. Det som da skjer er at verdiene i alle kanaler blir justert slik at de fyller hele kanalen. Dette gir best mulig kontrast, og klarest mulige farger. Vær oppmerksom på at selv om “Auto”-funksjonen gir den best mulige justeringen av kontrasten, så kan dette gå på bekostning av detaljene i motivet i laget/utvalget. Du må alltid gå ut i fra motivet til bildet når du foretar lys- og fargejusteringer .

Illustrasjon 21 viser et bilde før og etter bruk av “Auto”-funksjonen. Som du ser er fargene og kontrasten i bildet forbedret, men samtidig er noen detaljer helt forsvunnet; slik som f.eks. panelbordene i den hvite husveggen. I slike tilfeller kan du prøve å finjustere kanal-innstillingene etter bruk av “Auto”-funksjonen, eller kanskje prøve å isolere vanskelige områder ved hjelp av et utvalg, og forsøke å justere kanal-innstillingene inne i dette utvalget.

21.

9.
Knappen “Velg svart punkt” er en annen måte å justere nivåene automstisk på. Når du trykker på denne knappen åpner du fargeplukker-verktøyet. Med fargeplukker-verktøyet velger du nå selv det mørkeste punktet for alle kanalene, og fargene og lyset i laget/utvalget justeres med utgangspunktet i det mørkeste punktet som du har valgt.

10.
Med knappen “Velg grått punkt” velger du selv verdien for gamma; altså verdien til den midterste midtonen. Når du justerer gamme, så justerer du kontrasten til midtonene i bildet.

11.
Med knappen “Velg hvitt punkt” velger du selv verdien for det lyseste punktet i alle kanalene, og fargene og lyset i laget/utvalget justeres med utgangspunktet i det lyseste punktet som du har valgt.

Du nullstiller alle kanalene ved hjelp av “Nullstill”-knappen, og alle verdier for farger, lys og gjennomsiktighet stilles da tilbake til sine opprinnelige verdier.

I likhet med verktøyet "Nivåer" er "Kurver" (22) et svært avansert verktøy for å justere farge, lys, og kontrast med.

"Kurver"-verktøyet bruker en helt annen måte å visualisere kanalene i bildet på enn "Nivåer"-verktøyet, selv om formålet er det samme; nemlig å være et verktøy for å forbedre kontrasten og fargemetningen i bildet.

Verdikanalen (lysstyrken), fargekanalene og kanalen for gjennomsiktighet er i "Kurver"-vinduet illustrert som et rutenett (22.4), hvor en stigende skrå linje i rutenettet representerer den valgte kanalens verdier i bildet.
Øverst i "Kurver"-vinduet, over rutenettet, velger du hvilken kanal som skal vises i rutenettet ved å klikke på "Kanal"-knappen (22.1). Fra menyen som da åpnes kan du velge hvilken kanal som skal vises i rutenettet.
For oversiktens skyld skal vi nå med en gang skille mellom verdikanalen, fargekanalene, og kanalen for gjennomsiktighet, og ta for oss hver av disse hver for seg.

22.

Verdikanalen:

Når "Verdi"-kanalen er den aktive kanalen representerer den skrå linjen i rutenettet lysstyrke-verdiene i bildet. Kontrollpunktet nede til venstre er bildets opprinnelige mørkeste punkt (svart/skygge) og kontrollpunktet oppe i øverste høyre hjørne er bildets opprinnelige lyseste punkt (hvitt/høylys). Den midterste vertikale rutenettlinjen representerer midttone området. Det horisontale kontrollfeltet (22.8) under rutenettet representerer lysverdi-nivåene fra 0 til 255 (x-aksen i rutenettet). Det vertikale kontrollfeltet (22.7) på venstre side av rutenettet er en skala som viser "Nivå ut"-verdiene (y-aksen).

Den skrå linjen i rutenettet er egentlig en kontroll-kurve, og ved å endre formen på kurven kan du også endre lysverdiene i bildet. Du endrer formen på kurven ved å sette inn kontrollpunkter (22.5) på kurven. Kontrollpunkter settes inn i kurven ved å klikke på kurven. Disse kontrollpunktene kan flyttes på, og ved å flytte på kontrollpunktene endres kontrollkurven fordi kurven sitter fast i punktene. Når du fører musemarkøren over et kontrollpunkt får musemarkøren form som et firearmet pilkors som indikerer at punktet kan flyttes på. Dersom du med musemarkøren klikker i rutenettet utenfor kurven opprettes det et kontrollpunkt, og kurven bøyer seg da automatisk slik at kurven passérer også gjennom dette punktet.

Dersom du oppretter et punkt i kurven og flytter på dette, vil du se at det horisontale kontrollfeltet under rutenettet deler seg i to: Den nederste delen av kontrollfeltet viser den opprinnelige fordelingen av verdi-nivåene fra 0 til 255, mens den øverste delen viser hvilke verdi-nivå som fyller verdikanalen etter justering. Når du f.eks. oppretter et punkt på kontrollkurven (23) som tilsvarer verdi-nivå 128 (x-aksen), og flytter dette til i rutenettet til verdi-nivå 150 (på x-aksen) så vil du se at nivå-verdiene er jevnt fordelt også i den øverste delen av x-kontrollfeltet som viser verdi-nivåene i kanalen etter justering. Det er fordi justeringen av verdi-nivåene foretas etter en kurve (derav navnet "kurver"), og selv om du bare flytter ét verdi-nivå vil de andre verdi-nivåene forflytte seg jevnt etter langs kurven. Dette forårsaker en jevn endring av verdi-nivåene fra det mørkeste punktet til det lyseste punktet i lysverdikanalen.

23.

Det er dette som er styrken til "Kurver"-verktøyet; nemlig muligheten til nøyaktig endring av ét spesielt verdi-nivå i en kanal samtidig som de andre verdi-nivåene utligner endringen slik at endringen gir et naturlig resultat i lyset/fargene i bildet.

Hvordan brukes så "Kurver"-verktøyet i praksis for å justere kontrasten og lyset i et bilde?

Dersom du oppretter et kontrollpunkt og skyver det oppover øker du høylyset i bildet, og dersom du skyver det nedover øker du skyggene i bildet. Skyver du kontrollpunktet til venstre gjøres midttonene i bildet lysere, og skyves kontrollpunktet til høyre gjøres midttonene i bildet mørkere.
En god tommelfinger-regel for justering av kontrast er at jo mer vertikal kurven blir jo sterkere blir kontrasten i bildet. Og jo mer horisontal kurven blir jo lavere blir kontrasten i bildet. Når kurven har form som en slak "S" fører dette til en høyere kontrast i midttonene.
Dette er en effektiv og mye brukt metode for å forbedre bildekvalitet og gi "det lille ekstra" til et foto. Det er lite som skal til, og kunsten er å prøve seg fram til et godt resultat uten å ødelegge detaljene i bildet. I illustrasjon 24 ble det opprettet 2 nye punkt: et nede til venstre i rutenettet i skjæringspunktet (x = 64, y = 64), og et i skjæringspunktet (x = 190, y = 190).
Det nederste kontrollpunktet ble så flyttet 10 Nivå-ut verdier ned til skjæringspunktet (x = 64, y = 54), og det øverste punktet ble flyttet 10 Nivå-ut verdier oppover til skjæringspunktet (x = 190, y = 200). Disse små verdi-endringene gjorde den skrå kontrollkurven om til en slak “S”, og dette var nok til å forbedre kontrasten i midttonene slik at bildet ble mye bedre.

24.

Ved justering bør du unngå å forme kurven slik at den legger seg helt inn til ytterkanten av rutenettet, fordi dette vil føre til fjerning av verdier der kurven ligger langs ytterkanten.

Ved justering av kontrast skal kurven ha form og utseende som en subtil "S" hvor ikke noe av kurven ligger inntil rutenettets ytterkanter. Alle endringene skjer fordi "Kurver"-verktøyet overfører hvert lysverdi-nivå til den tilsvarende "Nivå ut"-verdien ved hjelp av den skrå linjen i rutenettet. Når formen på linjen endres fører dette til at forholdet mellom verdi-nivåer og Nivå-ut verdier også endres, og lysverdi-områder i bildet blir trukket sammen eller strukket ut.

Dette kan illustreres ved hjelp av et enkelt eksempel (25). Dersom du oppretter et kontrollpunkt midt på kurven hvor lysverdi-nivået (x) er 127 vil du se at "Nivå ut"-verdien (y) også er 127. (Øverst til venstre i rutenettet er det et visningsfelt som til enhver tid viser musepekerens x og y posisjon. X er lysverdi-nivået og Y er "Nivå ut"-verdien. Se ill. 22.6 ).

Lysverdi-nivået er altså tilsvarende like stort som "Nivå ut"-verdien. Om du nå flytter kontrollpunktet rett til høyre slik at lysverdi-nivået (x) blir 190 så har du endret forholdet mellom lysverdi-nivået og "Nivå ut"-verdien. I det to-delte horisontale x-kontrollfeltet under rutenettet kan du nå se at de lysverdi-nivåene som før var lyse (det underste kontrollfeltet) har blitt mørkere etter justeringen (det øverste kontrollfeltet). Lysverdi-området fra 0-127 har blitt strukket til 0-190, mens lysverdi-området fra 127-255 har blitt trukket sammen til 190-255. Forskjellen på de gamle og nye lysverdi-områdene vises særlig godt i det to-delte horisontale lysverdi-kontrollfeltet under rutenettet. Her kan du også se hvilke lysverdi-nivå som ble berørt av justeringen; alle piksler i bildet med lysverdier i lysverdi-området 12-248 (røfft overslag) blir i mer eller mindre grad mørkere etter justeringen.

25.

Justeringen av kurven bør gjøres med små endringer for å unngå å miste ødelegge detaljer i bildet. Det er som regel svært lite som skal til.

Du kan også justere lysverdi-nivået med utgangspunkt i selve motivet i bildevinduet: Når du fører musemarkøren over bildet i bildevinduet vil du se at musemarkøren ser ut som fargeplukkerverktøyet. Klikk på et område som du ønsker å justere lyset i. En vertikal strek vil da bli tegnet opp i rutenettet, sammen med et visningsfelt som viser lysverdi-nivået til pikselen det ble klikket på. Der denne streken krysser kontrollkurven setter du et kontrollpunkt. Det er dette kontrollpunktet du må justere posisjonen til for å forbedre lyset til området du klikket på i bildet. Streken tegnes opp i alle kanalene. På denne måten behøver du bare å opprette ét kontrollpunkt for å justere fargene/lysverdien til området du klikket på i hver av kanalene.

Årsaken til at fargeplukkerens radius er satt til 3x3 piksler er at fargeplukkerverktøyet i "Kurver" skal finne lysverdien i et område for å finne den gjennomsnittlige fargeverdien! Utifra denne kan en se lysverdien i gjennomsnittspikselen, og på grunnlag av dette foreta lysverdi-korreksjon og justering av kontrast vha. kurver. Dersom radius er satt til å plukke bare én piksel vil dette gi for lite informasjon til å kunne brukes til korrigering.

Dersom du vil slette alle kontrollpunktene i alle kanalene kan du klikke på "Nullstill"-knappen.
Dersom du vil slette bare et punkt, kan du dra det ut av rutenettet til høyre eller venstre.
Dersom du vil slette alle kontrollpunktene i kun én kanal, kan du klikke på "Nullstill kanal"-knappen som er plassert over rutenettet.

Fargekanalene:

Når den aktive kanalen er en fargekanal justerer du fargemetningen til fargekanalens farge i alle pikslene i laget. Fargemetningen minker eller øker når du skyver et kontrollpunkt til høyre eller venstre: Dersom du skyver et kontrollpunkt på kurven rett til høyre minskes fargemetningen til den aktive fargekanalen i bildet. Samtidig økes tilsvarende mengde med fargekanalens komplimentærfarge.
Dette kan du tydelig se i det horisontale x-kontrollfeltet under rutenettet. Dersom du drar et kontrollpunkt på kurven til høyre langs x-aksen i rutenettet vil du se at det horisontale x-kontrollfeltet deler seg i to: det underste viser den opprinnelige fordelingen av fargekanalens verdi-nivåer mens det øverste viser fordelingen av verdi-nivåene i fargekanalen etter justering. Her kan du også tydelig se fargemetningen til verdi-nivåene fordi fargemetningen fargelegges. Ved hjelp av farger vises det hvor mye av fargekanalens farge som fyller kanalen og hvor mye av komplimentærfargen som fyller fargekanalen.

Dersom du skyver et kontrollpunkt på kurven rett til venstre økes fargemetningen til den aktive fargekanalen i bildet. Den øverste delen av det horisontale x-kontrollfeltet får da samme farge som den aktive fargekanalen, fra det mørkeste verdi-nivået til det lyseste. Dette viser at fargemetningen er økt i alle verdi-nivåene til fargekanalen.

Dersom du flytter de ytterste kontrollpunktene slik at kurven blir fallende istedefor stigende reverseres fargen/kanalen! (dvs. rødt blir grønnt osv.). Om dette gjøres i alle fargekanalene (rød, grønn og blå) reverseres alle fargene i laget. Dette kan også gjøres på en raskere måte ved å velge "Lag -> Farger -> Inverter" i bildevinduets meny.

Kanalen for gjennomsiktighet:

Ved hjelp av "Kurver" kan du justere graden av gjennomsiktighet for pikslene i laget når den aktive kanalen er kanalen for gjennomsiktighet. Kontrollpunktet nederst i venstre hjørne representerer da 100% gjennomsiktighet, og kontrollpunktet i øverste høyre hjørne i rutenettet representerer 100% ugjennomsiktighet for alle pikslene i laget.
Du kan endre graden av gjennomsiktighet for alle pikslene i laget ved å flytte kontrollpunktet i øverste høyre hjørne i rutenettet nedover. Alle piksler i laget med 100% ugjennomsiktighet blir da mer gjennomsiktig jo lengre ned kontrollpunktet flyttes. Dersom du har klippet ut et utvalg i laget, slik at det er et område i laget som er 100% ugjennomsiktig skjer det spennende ting!
Du kan nå gjøre de 100% ugjennomsiktige pikslene i utvalget gjennomsiktige igjen ved å flytte kontrollpunktet nede i venstre hjørne oppover. Dersom du flytter dette kontrollpunktet helt opp vil innholdet i utvalget bli 100% gjennomsiktig.

Dersom utvalget er f.eks. elliptisk slik at utvalgets ytterkant i utgangspunktet er delvis ugjennomsiktig, kan du justere graden av gjennomsiktighet til pikslene i utvalgets ytterkant ved å sette inn et kontrollpunkt midt på kurven, og dra det opp eller ned for å gjøre disse pikslene mer ugjennomsiktig eller gjennomsiktig. Du kan altså justere antialiasingen til et ugjennomsiktig utvalg ved hjelp av "Kurver"-verktøyet.

Knappen “Åpne” (22.10) åpner en tidligere lagret referansefil over lagrede kurveinnstillinger (26). Når du har juster nivåene i et lag/utvalg kan du lagre innstillingene i en egen referansefil ved å klikke på “Lagre”-knappen i vindu-delen “Alle kanaler”. Referansefilen kan lagres hvor som helst som en enkel tekstfil, og du behøver ikke å gi filen noen spesiell filendelse.
Som standard lagres referansefilen i “curves”-mappen i Gimp-mappen i hjemmekatalogen din. Dersom du holder inne Shift-tasten på tastaturet mens du klikker på “Åpne” eller “Lagre”-knappene, åpnes eller lagres referansefilen uten at noen “Åpne”- eller “Lagre” dialogvindu åpnes. På denne måten kan du raskt lagre en referansefil, eller åpne den siste lagrede referansefilen. Innholdet i referansefilen ser slik ut:

26.

Referansefilen ovenfor er de lagrede kurveinnstillingene til kurven i illustrasjon 27:

27.

I valget for “Kurvetype” (22.9) kan du velge mellom “Jevn” kurvetype og “Frihånd” kurvetype. Ved valg av “Jevn” kurvetype tegnes kurven opp slik at overgangene mellom kontrollkurvene blir jevne og avrundete, og dette fører til realistiske justeringer i laget/bildet. Ved valg av “Frihånd” kurvetype tegner du kurven ved hjelp av musen (28). Ingen kontrollpunkter blir satt inn i kurven. Fordi denne måten å tegne kurven på gir uforutsigbare resultater, er det en spennende måte å “tegne” med lys- og fargeverdiene i laget/bildet på.

28.

Menyvalget “Posterisér...” gir tilgang til Posterisér-verktøyet (29).

29.

“Posterisér”-funksjonen fungerer slik at den først vurderer fargene til pikslene i det aktive laget/utvalget. Deretter blir antall farger redusert, samtidig som posterisér-funksjonen forsøker å beholde motivet. I posteriséring-vinduet (29) bestemmer du hvor mange nivå som skal brukes i hver av fargekanalene, ved å bruke “Posterisér nivåer”-hendelen.

Menyvalget “Mindre metning” (Desaturate) konverterer alle fargene i det aktive laget til tilsvarende lyse toner i grått (30).

30.

Dette er ikke det samme som å konvertere et bilde til gråtone-modus:
Fargene i laget er fortsatt RGB-farger med tre fargekanaler, slik at du kan fargelegge laget med hvilken som helst farge (30). “Mindre metning” fungerer også bare på det aktive laget i bildet, og virker kun på lag i bilder som er i RGB-modus. Dersom bildet er i Gråtone modus eller Indeksert modus vil menyvalget for “Mindre metning” ikke være aktivert.

Menyvalget “Inverter” vender (inverterer) alle fargene i det aktive laget slik at det blir seende ut som et fotografisk negativ (31).

31.

Mørke områder i bildet blir lyse, og lyse områder blir mørke. Fargene blir erstattet med komplimentærfargene sine. “Inverter”-verktøyet kan ikke brukes på bilder i Indeksert-modus; menyvalget vil da ike være tilgjengelig.

Dersom du bare vil invertere lysverdiene i det aktive laget/utvalget kan du bruke filteret “Value Invert” (Filter -> Farger -> Value Invert). Du kan også vende fargene og lyset i et lag/utvalg manuelt ved hjelp av “Kurver”-verktøyet. Du vender da den stigende verdi-kurven i histogrammet i alle kanalene slik at den blir fallende. Det er disse operasjonene som automatiseres av “Inverter”-verktøyet.

Undermenyen “Auto” gir tilgang til en rekke funksjoner som automatisk justerer fordelingen av fargene i det aktive laget. Fargeendringene foretas uten at det åpnes noen verktøyvindu med innstillingsmuligheter.

Menyvalget “Jevn ut” justerer lysstyrken til fargene i det aktive laget slik at kontrollkurven til verdikanalen i histogrammet blir så flat og horisontal som mulig. Dette fører til at hver enkelt av alle lysverdi-nivåene blir omtrentlig fordelt på antall piksler til hver enkelt av fargekanalene. Dette kan forbedre kontrasten i et bilde betydelig, men fremgangsmåten kan også ødelegge et bilde fullstendig (32)! “Jevn ut”-funksjonen fungerer på noen bilder, og fungerer ikke på andre. Her må en bare prøve seg frem. (Snarvei: Shift + PageDown).

32.

Menyvalget “Hvitbalanse” justerer eventuelle fargestikk i hvite overflater, og i bildet generellt (33). Dette kan også gjøres manuelt ved å bruke “Nivåer”-funksjonen: Klikk på “Velg hvitt punkt”-knappen, og med dråpeverktøyet aktivert på denne måten klikker du deretter på det lyseste (hviteste) punktet i bildet, eventuellt et annet lyst punkt som resten av fargene i bildet skal forholde seg til.

Denne metoden krever litt finjustering ved hjelp av funksjonene i “Nivå”-vinduet etterpå, siden valget av hvitt punkt er gjort manuelt. Du kan også klikke på "Auto"-knappen (Juster nivåer automatisk), for å oppnå samme resultat på en enklere måte. Da justeres hvitebalansen automatisk etter det lyseste (hviteste) punktet i bildet. Dette fører også til bedre kontrast i bildet.

33.

Menyvalget “Color Enhance” (Farge Forsterke) øker fargemetningen til fargene i laget uten at lysstyrken eller fargenyansene påvirkes (34).

34.

Dette skjer ved at fargene konverteres fra RGB-fargerommet til HSV-fargeområdet. I HSV-fargeområdet måles rekkevidden til fargemetnings-verdiene, og så strekkes rekkevidden ut så mye som mulig. Til sist konverteres fargene tilbake til RGB-fargerommet. “Color Enhance”-funksjonen virker på bilder i RGB og Indeksert modus.

Menyvalget “Normalize” skalérer lysverdiene i det aktive laget slik at det mørkeste punktet blir sort, og det lyseste punktet blir så lyst som mulig uten at fargenyansene blir påvirket. Dette kan være en hurtig måte å forbedre bilder på som er uklare eller blasse. “Normalize”-funksjonen virker på bilder i RGB, Gråtone og Indeksert modus.

Menyvalget “Stretch Contrast” fungerer på samme måte som “Normalize”, bortsett fra at “Stretch Contrast” foretar skaléringen på hver enkelt av fargekanalene i laget, istede for å kun skalére lysverdi-kanalen. Dette kan føre til uønskede fargeendringer i bildet. “Stretch Contrast” virker på bilder i alle fargemodus.

Menyvalget “Stretch HSV” fungerer på samme måte som “Stretch Contrast” bortsett fra at endringene skjer i HSV-fargerommet istede for i RGB-fargerommet. Skaléringen blir gjort i hver enkelt av kanalene “Fargenyanse” (Hue), “Fargemetning” (Saturation), og “Lysverdi” (Value). Noen ganger gir dette gode resultater, og andre ganger fører det til uønskede fargeendringer. “Stretch HSV” fungerer på bilder i RGB og Indeksert modus.

35.

Menyvalget “Histogram” åpner histogram-vinduet (35), som viser informasjon om den statistiske fordelingen av fargeverdiene i det aktive bildet.

Histogrammet (35.1), som er en grafisk framstilling av bildets tonefordeling, gir kun informasjon, og det er ikke mulig å gjøre noen fargeendringer i bildet ved hjelp av histogrammet. Dersom du ønsker å foreta en fargejustering ved hjelp av histogrammet, så kan du bruke “Nivå”-verktøyet.

Det er mulig å "dokke" (35.2) Histogram-vinduet, slik at du kan flytte og legge det inn i f.eks. verktøykasse-vinduet eller i “Lag, Kanaler, Baner”-vinduet. Histogram-vinduet kan også åpnes ved å velge “Fil -> Dialoger -> Histogram” fra verktøykasse-vinduet, eller “Dialoger -> Histogram” fra Bilde-vinduet.

I Gimp kan hvert enkelt lag i et bilde deles opp i en eller flere fargekanaler: Et RGB-bilde deles opp i R, G, og B kanalene; et gråtone-bilde deles opp i en enkel verdikanal. Lag som støtter gjennomsiktighet har en kanal i tillegg; alfakanalen. Hver kanal støtter en rekkevidde av intensitets nivåer fra 0 til 255 ( i heltalls verdier).
På denne måten blir en svart piksel kodet som 0 (null) i alle fargekanaler, og en hvit piksel kodet som 255 i alle fargekanaler. En transparent piksel blir kodet som 0 (null) i alfakanalen, mens en ugjennomsiktig piksel blir kodet som 255.
Verdi-kanalen i et RGB-bilde er egentlig ikke en virkelig fargekanal: den viser ikke til noen informasjon som er lagret direkte i bildet. En piksels “verdi” i et RGB-bilde hentes derimot utifra en ligning: "Verdi=(R+G+B)/3", avrundet til nærmeste heltall. I bunn og grunn er “verdi” det som du ville få på den pikselen dersom RGB-bildet ble konvertert til gråtone-modus.

"Kanal"-knappen (35.3) åpner en liste med ulike kanaler som er tilgjengelig for visning i det aktive laget. Her kan du velge hvilken kanal som skal vise sine data i histogram-vinduet. Dersom det aktive laget er i RGB-modus kan du velge å vise kanalene: Verdi, Rød, Grønn, Blå, Gjennomsiktighet (dersom laget har alfakanal), eller RGB. Dersom det aktive laget er i gråtone -eller indeksert modus kan du velge å vise kanalene: Verdi eller Gjennomsiktighet (dersom laget har alfakanal).

Verdi-kanalen:
I RGB- og Gråtonebilder viser denne kanalen fordelingen av lysverdier i laget. I et Gråtonebilde leses disse verdiene direkte fra bilde-data, i motsetning til et RGB-bilde hvor disse lysverdiene hentes fra den “uekte” verdikanalen, som opprettes vha. en mattematisk ligning. I et indeksert bilde viser verdikanalen egentlig fordelingen av hyppigheten av hvert fargekart-indeks. Så også for et indeksert bilde viser “verdi” et “uekte” histogram og ikke et histogram over virkelige reelle farger.

Fargekanalene Rød, Grønn, og Blå:
Disse valgene er bare mulig når det aktive laget tilhører et RGB-bilde. De viser fordelingen av intensitets-nivåene for Rød, Grønn, eller Blå fargekanal.

Kanalen for Gjennomsiktighet viser fordelingen av gjennomsiktighets-nivåene. Dersom laget er helt ugjennomsiktig eller helt gjennomsiktig vil histogrammet bestå av én enkel målestolpe i henholdsvis den venstre eller høyre enden av histogrammet.

Menyvalget RGB viser de kombinerte histogrammene til R, G, og B-kanalene. Dette meny-valget som kun er tilgjengelig for lag i RGB-modus, viser R, G, og B-histogrammene lagt oppå hverandre, slik at du kan se all fargefordelings-informasjon i én visning.

Med Lineær/logaritmisk-knappene (35.4) bestemmer du om histogrammet skal bli vist ved hjelp av lineær eller logaritmisk Y-akse. For bilder laget vha. fotografier er den lineære visningsmåten mest anvendelig. Når et bilde innholder for det meste ensfargede områder vil et lineært histogram ofte bli dominert av én enkel målestolpe, og et logaritmisk histogram vil ofte være mer anvendelig.

Dersom du ønsker å begrense analysen til et avgrenset verdiområde kan du klikke og dra musemarkøren over visningsområdet til histogrammet, fra det laveste nivå til det høyeste nivå i verdiområdet du ønsker å begrense. Du kan også bestemme et slikt egendefinert verdiområde ved å klikke og dra de sorte eller hvite trekantene (35.5) i kontrollfeltet under histogrammet, eller bruke pilknappene bak tekstboksene (35.6) under kontrollfeltet. (Venstre tekstboks bestemmer den laveste verdien i verdiområdet, og høyre tekstboks bestemmer den høyeste verdien).

Nederst i histogram-vinduet er det oppgitt opplysninger om fordelingen av kanalverdier i det aktive verdiområdet (35.7). Dette er informasjon om “Middelverdi”, “Standardavvik”, “Median" *) av det aktive verdiområdet”, “Antall piksler i bildet” (Piksler), “Antall piksler med verdier som er med i det aktive verdiområdet” (Antall), og “Prosenten av piksler med verdier som er med i det aktive verdiområdet” (Prosentil).

*) Median er et matematisk begrep, og representerer den midterste verdien når verdiene er sortert i stigende rekkefølge. Dersom f.eks. tallene [2,3,5,1,5,4,0,3,4,5,2] blir sortert i stigende rekkefølge slik: [0,1,2,2,3,3,4,4,5,5,5] vil median av disse verdiene bli 3, fordi det står 5 tall til venstre for denne verdien (3) og 5 tall til høyre for den.
(Kilde: www.matematikk.org).

36.

Menyvalget “Color Cube Analysis” (36) gir ulike opplysninger om bildet:
Bildets bredde og høyde oppgitt i antall piksler (Bildestørrelser), filstørrelse komprimert og ukomprimert oppgitt i antall bytes, antall farger, forholdet mellom ukomprimert og komprimert filstørrelse (Kompresjonsrate), filnavn, og plassering i filsystemet. Du får også tilgang til denne funksjonen ved å velge “Filter -> Farger -> Colorcube Analysis”.

Del 2: Om undermenyene "Masker", "Gjennomsiktighet", og "Transformér".

Del 3:
Om undermenyen "Transformér", og funksjonene "Laggrensestørrelse", "Lag til bildestørrelse", "Skaler lag", "Beskjær lag", "Autocrop layer", og " Align Visible layers".