Bildevinduets meny

Verktøyene i bildevinduets filmeny

Filmenyen har mange funksjoner for å endre på bildet:

1.

I tillegg til at du kan opprette et nytt tomt bildevindu fra verktøykasse-vinduet, kan du også opprette et nytt bildevindu fra bildevinduets filmeny ved å velge Fil -> Ny... Da åpnes " Opprett et nytt bilde" -vinduet, på samme måte som når du velger Fil -> Ny... fra verktøykasse-vinduet. I " Opprett et nytt bilde" -vinduet bestemmer du størrelse og fargemodus på det nye bildet. Les mer i " Introduksjon- kom i gang med Gimp" -kapittelet om " Opprett et nytt bilde" -vinduet. På denne måten kan du også åpne lagrede bilder i Gimp: enten ved å åpne et lagret bilde fra verktøykasse-vinduet ved å velge Fil -> Åpne... , eller velge Fil -> Åpne... fra bildevinduets meny (1).

Da åpnes " Åpne bilde" -vinduet (2) hvor du kan lete deg fram til bildet du vil åpne.
Utseende til " Åpne bilde" -vinduet varierer noe for Gimp 2.0 og Gimp 2.2:

Gimp 2.0 (ill. 2)
I mappe-listen til venstre velger du mappen du vil lete ved å dobbelklikke på mappenavnet. Dersom du vil bla opp et mappenivå dobbelklikker du på tegnet " ../" . Du kan også navigere mellom mappene ved å åpne rullegardin-menyen øverst i " Open Image" -vinduet. Da åpnes en liste over alle mappenivåene som er høyere enn mappenivået som er åpnet i mappelisten. I fil-listen til høyre velger du bildet du vil åpne ved å klikke på filnavnet til bildet. Alle filer i fil-listen er oppgitt med fil-endelse; altså hvilket format filen har; også filer som ikke er bildefiler. Når du klikker på en bildefil åpnes en forhåndsvisning av bildet i forhåndsvisningsvinduet til høyre. Dersom det ikke åpnes noen forhåndsvisning av bildet kan du prøve å klikke inne i forhåndsvisningsvinduet for å vise bildet. Til venstre i " Open Image" -vinduet er det tre hurtignavigerings-knapper: Klikker du på " Home" -knappen vises innholdet i hjemme (Home)-folderen din i fil-listen, et klikk på " Desktop" (Skrivebord)-knappen viser filene og mappene som ligger på skrivebordet ditt, og et klikk på " Documents" (dokumenter)-knappen åpner mappen " Documents" (Dokumenter) som ligger inni hjemme-mappen din.

2.

Du kan også lage deg nye mapper fra " Open Image" -vinduet ved å klikke på " New Folder" (Ny mappe)-knappen. Da åpnes et lite vindu som heter " New Folder" (Ny mappe) hvor du kan skrive navnet på den nye mappen din. Når du klikker på " OK" opprettes den nye mappen inni mappen som er åpnet i mappe-listen. Du kan også endre navn på lagrede bilder ved å markere bildet som du vil endre navnet på i fil-listen, og klikke på " Rename" (Gi nytt navn)-knappen under forhåndsvisningsvinduet. Da åpnes " Rename file" -vinduet hvor du kan skrive inn det nye navnet på bildet. Pass på å ikke endre eller slette filforlengelsen; bildet kan bli ødelagt dersom formatet endres eller slettes. På samme måte kan du også slette bilder fra harddisken via " Open Image" -vinduet ved å klikke på " Delete File" (Slett Bilde)-knappen. Da åpnes et lite vindu som spør om du virkelig vil slette den valgte bildefilen, og dersom du klikker på " OK" -knappen slettes bildet for godt fra harddisken.

Du kan også åpne flere bilder på én gang fra fil-listen. Dersom du velger et bilde fra fil-listen ved å markere det med et klikk med venstre musetast, kan du velge et eller flere bilder i tillegg ved å klikke på dem mens du holder inne Ctrl-tasten. Da blir alle bildene du velger markert med mørk farge i fil-listen. Og om du nå klikker på " OK" -knappen til " Open Image" -vinduet åpnes alle bildene som er markert. Du kan også velge en hel sammenhengende liste med bildefiler i fil-listen ved å klikke på det første (eller siste) bildet i listen med bilder du vil åpne, og så klikke på det siste (eller første) bildet mens du holder inne Shift-tasten. Da vil hele den sammenhengende listen med bildefiler bli markert.

Dersom du har så mange bildefiler i en mappe at det blir tungvint å lete etter én spesiell bildefil i den lange listen over bilder, kan du skrive inn de første bokstavene i navnet på bildet du leter etter, i " Selection:" (Valgt bildefil)-tekstfeltet, og trykke på TAB-tasten. Da vil alle bildefiler i mappen som begynner på disse bokstavene bli vist i fil-listen.

Gimp 2.2:

3.

Åpne bilde" -vinduet i versjon 2.2 ser noe annerledes ut (3). Knappene øverst i vinduet brukes til å navigere opp og ned i mappe nivået, og i vinduet til venstre er det snarveier til viktige mapper på harddisken. Her kan du også legge til dine egne snarveier til mapper du bruker ofte, ved å klikke på " Legg til mappen i bokmerker" -knappen (med + -tegnet på), når du er i mappen som du vil legge til i lister over bokmerker/snarveier. Du kan fjerne bokmerker ved å klikke på " Fjern bokmerke" -knappen (med - tegnet på).

Ved å velge Fil -> Åpne Siste fra bildevinduets filmeny, åpner du en liste over bildene som du sist lagret eller åpnet i Gimp. Dette er en nyttig snarvei dersom du arbeider med de samme bildene i flere dager, og på denne måten slipper du å bruke tid på å lete etter bildene dine selv ved hjelp av " Open Image" -vinduet. Pass på at bildene som du skal åpne på denne måten ikke må ha vært flyttet til andre mapper imellomtiden, ellers vil ikke Gimp finne dem igjen og du får opp en feilmelding istede for bildet! I versjon 2.0 kan du selv bestemme hvor mange bilder Gimp skal huske fil-stien til, slik at du kan hurtigåpne dem ved hjelp av " Åpne siste" -funksjonen, ved å velge Fil -> Innstillinger -> Brukergrensesnitt fra verktøykassevinduet. I " Menyer" -ruten i " Brukergrensesnitt" -vinduet skriver du inn antall bilder som skal huskes i tekstboksen bak " Åpne siste meny størrelse" .

Fra bildevinduets filmeny lagrer du bildet du arbeider med ved å velge Fil -> Lagre. Da åpnes vinduet " Lagre bilde" . Dette vinduet er nesten identisk med " Åpne bilde" -vinduet, bortsett fra at du her skriver inn navnet og fil-formatet du velger til bildet ditt (slik: bildenavn.format), i " Navn" -tekstboksen. Når du klikker på " OK" -knappen lagres bildet i mappen du velger i mappe-listen. Gimp kan lagre et bilde i mange formater. Du behøver ikke selv å skrive fil-endelsen bak navnet du gir bildet ditt. Når du har skrevet navnet på bildet i " Navn" -tekstboksen klikker du på " Velg filtype" -knappen, slik at en liste åpnes med alle bildeformatene som Gimp kan lagre bildet i. Her kan du velge hvilket format bildet skal lagres i ved å klikke på det ønskede formatet. Fil-endelsen legges da til navnet som ble skrevet i " Selection" -tekstboksen slik: " Bildenavn.format" . Standardvalget i formatlisten er " By Extension" (Etter Fil-endelse). " By Extension" betyr at bildet lagres med den fil-endelsen som du selv velger når du skriver navnet på bildet. Gimp kan lagre bilder i følgende formater:

Formater som Gimp kan lagre bilder i:

Det som er greit med " Determine File_Type" -funksjonen er at dersom du f.eks. skal lage mange bilder som skal ha tiff som fil-format, så behøver du bare å velge tiff som fil-endelse én gang iløpet av arbeidsøkten. Hver gang du senere skal lagre bildene behøver du bare å skrive navnet på dem, uten å tenke på hvilken fil-endelse de skal ha. Når du velger format-navnene fra en liste er du dessuten sikker på at du ikke skriver format-navnet feil, og mister bildet.

Dersom bildet ditt blir svært stort, og får en fil-størrelse på kanskje mange megabytes kan du komprimere det allerede ved lagring, uten å miste noe av bildekvaliteten. Da lagrer du bildet enten i bzip2-formatet eller gzip-formatet (det siste formatet gir mest komprimering). Gimp lagrer da først bildet i XCF-formatet; Gimp's eget format som tar vare på alle bilde-dataene slik som lag, stier og filtre. Deretter pakkes bildet inn i en zip-fil, og komprimeres. Et bilde som er lagret på denne måten får derfor 2 filendelser (!): " bildenavn.xcf.bz2" (bzip2-formatet) eller " bildenavn.xcf.gz" (gzip-formatet ). Et slikt komprimert bilde kan åpnes av et hvilket som helst zip-program.

Dersom du vil lagre et bilde med best mulig kvalitet må du som sagt lagre bildet i Gimp's eget format XCF. Da lagrer du alle bildedataene til bildet, slik som lag, filtre, lagenes grad av gjennomsiktighet o.l. og du kan lett endre og arbeide videre på bildet når du senere åpner det. Skal du lage deg et bilde for bruk på f.eks. en webside, og vil lagre det som i jpeg -eller gif-formatet, så lagre det alltid først i xcf-formatet:

Om du kun lagrer et bilde med flere lag i f.eks. Jpeg-formatet, vil alle lagene flates ut til ett lag i det eksporterte jpeg-bildet, og dersom du deretter lukker bildevinduet med bildet i Gimp, er alle lagene tapt for alltid. XCF-filer kan kun leses av Gimp, men se på XCF-filer som arbeidskladden din der du har alle dataene samlet, og hvor det er lett å endre på dem uten at de blir borte.

Det er fire andre bildeformat som også bare kan åpnes av Gimp: PAT, GBR, GIH og XJT.

I flipparket "Mønstre" i "Lag, Kanaler, Baner, Angre"-dokk vinduet kan du velge ferdiglagede mønstre og bruke dem til å fylle i utvalg eller du kan male med dem (se kapittelet om Bøtteverktøyet). Du kan lage slike mønstre selv, ved å lagre et bilde i PAT-formatet. Deretter flytter du bildet til mappen " /home/Ditt_Brukernavn/.gimp-2.2/mønster" på harddisken. Dette er mappen hvor du kan legge alle mønstrene dine som du vil at Gimp skal finne. (Sjekk i Fil -> Innstillinger -> Mapper -> Mønstre for å være sikker på at du finner rett mappe på din maskin). Husk at du må klikke på "Oppdater mønstre" nederst i "Mønstre"-flipparket, for at mønsteret skal vises i listen med mønster.

På samme måte kan du også lage dine egne pensel-mønstre, slik du finner dem i "Pensler" -flipparket i "Lag, Kanaler, Baner, Angre"-dokk vinduet. Lagre et bilde som skal fungere som en pensel i GBR-formatet, men flytt nå bildet til mappen " /home/Ditt_Brukernavn/.gimp-2.2/pensler" . (Igjen sjekk i Fil -> Innstillinger -> Mapper -> Pensler for å være sikker på at du finner rett mappe på din maskin). Etter at du har klikket på "Oppdater pensler" nederst i "Pensler"-flipparket vil den nye penselen din vises i i "Pensler" -flipparket i "Lag, Kanaler, Baner, Angre"-dokk vinduet sammen med de andre penslene.

Du kan også lage en animert pensel, ved å lagre et bilde i GIH-formatet. En animert pensel lages av et bilde med flere lag, der hvert lag presenterer en penselstrøk-posisjon. Ved lagring åpnes et eget justerings-vindu hvor du kan bestemme størrelse, avstand mellom hvert strøk o.l.

XJT-formatet tar vare på alle bildedataene slik som lag og stier, på samme måte som XCF, men i motsettning til XCF-formatet som overhode ikke komprimerer bildet, blir et bilde lagret som XJT komprimert på samme måte i JPG-formatet. En kunne jo tro at et slikt format hadde liten verdi, men i noen tilfeller kan det være nyttig å kunne lagre et Gimp-bilde som tar lite plass. F.eks. dersom du bare vil ta vare på selve innstillingene til effektene i bildet (graden av gjennomsiktigheten til de ulike lagene for eksempel), og det ikke er så nøye med at kvaliteten på bildet er den beste.

Funksjonen Lagre som... gir deg muligheten til å lagre bildet under et annet navn og i et annet fil-format enn det du lagret det som første gangen, uten at bildet du lagret første gangen blir overskrevet og slettet. Dersom du lagrer et bilde ved hjelp av Lagre-funksjonen, og etter en tids arbeid lagrer bildet på nytt ved hjelp av Lagre-funksjonen, vil du oppdage at
"Lagre bilde" -vinduet ikke åpnes når du lagrer bildet for andre gang. Bildet du lagret første gangen overskrives automatisk ved bruk av Lagre-funksjonen. Dette er tidsbesparende, men hva om du ville ta vare på den første versjonen du lagret, og samtidig også ville lagre den seneste versjonen? Da kan du bruke Lagre som...

Når du har lagret bildet med nytt navn og eventuellt nytt format, er det dette nye bildet som nå er åpent i bildevinduet til Gimp. Dersom du f.eks. hadde et bilde som het " Blomst.xcf" , og brukte Lagre som... funksjonen og lagret det som " Blomst.png" , ville du se i vinduspynten til bildevinduet at det nå var " Blomst.bmp" som var åpent i Gimp. " Blomst.xcf" ble lukket da du lagret bildet som " Blomst.bmp" .

Dersom du vil lagre " Blomst.xcf" som " Blomst.bmp" , men fremdeles beholde " Blomst.xcf" åpent i Gimp, må du bruke funksjonen "Lagre en kopi". Da lagres bildet " Blomst.xcf" som " Blomst.bmp" , men det er orginalbildet som holdes åpent i Gimp.

Hvorfor har så Gimp to så forsåvidt like måter å lagre et bilde med et annet navn på?

Når du lagrer et bilde i et format som bare har støtte for begrensede mengder bildedata, er fremdeles alle bildedataene slik som f.eks. lag og guider tilgjengelig i Gimp, så lenge bildet er åpent i bildevinduet. Dersom du f.eks. lagrer et bilde med flere lag i bmp-formatet, får du opp en beskjed om at bildet må eksporteres for at det skal kunne lagres som et bmp-bilde, fordi et bmp-bilde ikke kan bestå av mer enn et lag. Når bildet eksporteres, legges alle lagene sammen til et lag, men bare i den eksporterte versjonen som lagres i mappen din. Bildet som fremdeles er åpent i Gimp's bildevindu har ennå alle lagene i behold, selv om bildevinduets vinduspynt forteller at bildet er i bmp-formatet. Det er fordi bildevinduet til Gimp er en arbeidsplass som inneholder alle data om bildet uansett hvilket format det blir lagret i på harddisken. Men arbeidsplassen tar bare vare på dataene så lenge bildet er åpent i bildevinduet. Dersom du lukker et bildevindu med et bilde med flere lag som er lagret i f.eks. bmp-formatet, mister du alle bildedataene bortsett fra dem som bmp-formatet kan ta vare på. Om du åpner samme bmp-bildet igjen, vil det være den lagrede eksporterte versjonen som åpnes, som kun inneholder dataene som bmp-formatet klarer å lagre. Alle lagene vil f.eks. være limt sammen til ét lag.

Derfor kan det være lurt å bruke " Lagre en kopi" -funksjonen dersom du vil lagre et xcf-bilde i et annet format: Xcf-bildet ditt blir lagret i et format som andre program kan lese (f.eks. et jpeg-bilde som skal brukes i en webside), men du sitter fremdeles med " råkladden" din foran deg som du kan jobbe videre med og lagre i andre formater. På denne måten slipper du å måtte lagre bildet på nytt i xcf-formatet for å få tatt vare på arbeidet du gjorde senere (slik du måtte ha gjort dersom du lagret bildet ved hjelp av " Lagre som..." -funksjonen). Det er også sikrere å lagre ved hjelp av " Lagre en kopi" -metoden, fordi det er lett å glemme at det kompliserte bildet du har jobbet med i flere timer egentlig er et bmp-bilde, hvor alle dataene du har lagt inn vil forsvinne når bildevinduet lukkes!

Dersom du lagrer bildet ditt ved hjelp av Lagre som mal... -funksjonen, blir bildet ditt lagret som en mal. Det vil si at bildets høyde og bredde lagres i en liste sammen med andre forhåndsdefinerte bildestørrelser. Det er bare målene til høyden og bredden som lagres i bildet ditt når du lagrer ved hjelp av denne funksjonen; innholdet lagres ikke. Dersom du velger Menyer -> Maler (Vindu-dialoger -> Maler) fra bildevinduets filmeny åpner du vinduet " Maler" (11.). Dette er listen over forhåndsdefinerte bildestørrelser som følger med Gimp, men du kan lett lage dine egne maler. Dersom du f.eks. skal lage mange bilder med samme størrelse til bruk i en webside, sparer du mye tid på å lagre det første bildet som en bildemal, slik at du bare kan åpne den forhåndsdefinerte bildestørrelsen når du skal lage de andre bildene, istede for å skrive inn spesialmålene dine for hver gang du skal begynne på et nytt bilde. Du slipper dessuten å huske målene, og muligheten for å lage et bilde med feile mål forsvinner. Når du velger å lagre bildet som en mal åpnes et lite vindu som heter " Opprett ny mal" , hvor du kan skrive inn navnet til den nye bildemalen din. Når du klikker på " OK" -knappen legges den nye malen øverst i listen i " Maler" sammen med de andre malene.

I "Maler" -vinduet er det funksjoner for å bruke og endre på malene (4):

1. Åpner et nytt bildevindu som inneholder et tomt bilde med målene til høyde og bredde i malen som er valgt i listen.

2. Åpner vinduet " Opprett en ny mal" . Dette vinduet er nesten identisk med " Nytt bilde" -vinduet som åpnes når du velger Fil -> Ny... fra verktøykassens filmeny, og hvor du kan bestemme bredde og høyde på bildet, om det skal ha portrett-format (dvs. at høydens mål er større enn breddens mål) eller landskapsformat (dvs. at breddens mål skal være større enn høydens mål), oppløsning o.l. I " Opprett ny mal" -vinduet kan du gi den nye malen et eget navn, og et eget ikon som gjør det lett å kjenne den igjen i listen over maler i " maler" -vinduet (11). Dersom du klikker på " ikon" -knappen åpnes en liste med mange ulike ikon som du kan velge fra. Ikonet du velger, plasseres foran navnet til malen din.

3. Denne funksjonen kopierer den markerte malen i listen. Igjen åpnes et vindu som er nesten identisk med " Nytt bilde" -vinduet, men dette vinduet heter " Rediger Mal" , og navnet på malen er ferdiginnfyllt i tekstboksen " Navn på Mal" med navnet på malen som kopieres. (Dersom du kopierte en mal som het " Min Mal" , ville det forhåndsutfyllte navnet til kopien vært " Min Mal #1" . " #1" angir nummeret til kopien). Du kan endre navnet, ikonet og alle andre egenskaper til kopien, på samme måte som i " Opprett en ny mal" -vinduet.

4. Dersom du ønsker å endre på en mal i listen, markerer du malen ved å klikke på den, og klikker så på " Rediger valgt Mal" -knappen. Da åpnes " Rediger Mal" -vinduet hvor du kan endre på egenskapene til malen. Dette vinduet er det samme som åpnes når du bruker " Kopier valgt Mal" -funksjonen, men i tekstboksen " Navn" står kun navnet til malen du skal endre.

5. Dersom du klikker på " Slett valgt Mal" -knappen sletter du den markerte malen i listen. Et lite vindu med en advarsel åpnes, og ber deg bekrefte slettingen.

4.

Du kan også lett få tilgang til listen over maler i " Opprett et nytt bilde" -vinduet. Når du skal opprette et nytt bilde, som skal ha høyde- og breddemål etter en mal er det bare å velge Fil -> Nytt bilde slik at " Nytt bilde" -vinduet åpnes. Fra " Etter Mal" -menyen velger du så malen som det nye bildet skal ha høyde- og breddemål, og andre bildeegenskaper etter (5).

5.

Funksjonen Forkast sletter alle endringer du har gjort på et bilde etter siste lagringen av det, i tillegg til at hele listen i
"Angre operasjoner" (6) slettes. Å bruke funksjonen " Forkast" er IKKE det samme som å bruke " Angre" -funksjonen (Rediger-> Angre), eller å bruke tastatursnarveien " Ctrl + Z" for å angre en eller flere operasjoner som er gjort.

Når du angrer på en operasjon som er gjort, " flytter" du deg bare tilbake ett eller flere steg i arbeidsprosessen. Du kan lett flytte deg fram i arbeidsprosessen igjen (angre på angringen!) ved å bruke " Gjenta" -funksjonen (Rediger -> Gjenta). Ved hjelp av " Angre" og " Gjenta" -funksjonene flytter du deg opp og ned i listen over utførte arbeidsoperasjoner i " Angre-historikk" -vinduet (6). Ingen arbeidsoperasjoner går tapt så lenge bildet er åpent i bildevinduet til Gimp.

Dersom du bruker Forkast-funksjonen slettes all informasjon om arbeidsprosessen i " Angre-historikk" -listen, og du kan ikke lengre angre på arbeidsoperasjoner som er gjort.

En kan si at arbeidskladden din blir slettet når du bruker Forkast-funksjonen. Dette blir ekstra tydelig dersom du har lagret bildet ditt i et annet format enn Gimp's eget format XCF.

Om du f.eks. lagret et bilde med flere lag i jpeg-formatet uten å lagre det i XCF-formatet først, ville Gimp lime sammen alle lagene til et lag og eksportere bildet til en lagret jpeg-versjon, fordi jpeg-bildet bare kan inneholde et lag. Men alle lag og effekter ville fremdeles være tilgjengelig i Gimp så lenge bildet var åpent i bildevinduet, og ingen endringer ville ha blitt gjort i arbeidskladden din.

I " Angre-historikk" -vinduet (6) ville alle gjennomførte arbeidsoperasjoner fremdeles vært tilgjengelig slik at du kunne ha angret eller gjort om igjen arbeidsoperasjoner ved hjelp av " Angre" - og " Gjenta" funksjonene, eller ved å klikke deg opp og ned i listen i " Angre-historikk" -vinduet.

Dersom du nå brukte Forkast-funksjonen ville arbeidskladden din bli slettet, og den eksporterte jpeg-filen ville blitt lastet inn i bildevinduet istede. Alle lagene ville bli borte, hele listen over utførte arbeidsoperasjoner i " Angre-historikk" -vinduet ville ha blitt slettet, og bildet i bildevinduet ville plutselig fått mye dårligere bildekvalitet (fordi jpeg-formatet komprimerer bildet ved å fjerne bildedata) .

Forkast-funksjonen er nyttig og arbeidsbesparende dersom du har lagret bildet i et annet format enn XCF, og vil slette arbeidskladden i Gimp for å få bedre oversikt over bildets egenskaper mens du jobber med det. Dersom du f.eks. hadde lagret XCF-bildet ditt som et bmp-bilde, kunne du bare ha brukt Forkast-funksjonen for å fjerne arbeidskladden, slik at du kunne jobbe videre med kun bmp-filen. Alternativet ville ha vært å lukke bildevinduet, for så å åpne bmp-bildet på nytt igjen.

6.

Ved hjelp av Mail Image... funksjonen kan du sende bildet i bildevinduet i en e-post uten å gå veien om et eget e-postprogram. For at denne funksjonen skal fungere må datamaskinen ha et e-postprogram installert, som er i stand til å sende e-post via internett. I " Send as Mail" -vinduet fyller du ut feltene for " Mottaker" , " Sender" (Avsender), " Emne" , og " Comment" (Kommentar) slik som i et vanlig mail-program, i tillegg til at du også kan skrive selve mailen i skrivefeltet nederst (7). I valget for " Innkapsling" velger du måten mailen skal sendes på, hvor " MIME" er standardvalget som fungerer på de fleste mailserverene på internett. I tekstboksen til " Filnavn" skriver du inn navnet, formatet, og filbanen til bildet som skal sendes

7.

Dersom du vil skrive ut bildet ditt på en skriver bruker du funksjonen Print...

Printfunksjonen kan skrive et bilde ut i PostScript, dvs. at den skriver ut til en fil, eller den kan skrive ut bildet direkte fra en skriver som er koblet til datamaskinen. " Skriv ut" -vinduet (8) har mange innstillinger for utskrift. Når du fører musepekeren over de ulike funksjonene, åpnes små vinduer med tips om hva de brukes til. I " Preview" -vinduet er det en forhåndsvisning av bildet ditt. " Preview" -vinduet har forholdsmessig samme størrelse og utseende som utskriftformatet du har valgt i " Media Size" i " Innstillinger for skrivere" -flipparket (8).

Når " Skriv ut" -vinduet åpnes er forhåndsvisningen av bildet like stort som " Preview" -vinduet, men om du klikker på den store " Bruk opprinnelig bildestørrelse" -knappen nederst til høyre i " Skriv ut" -vinduet, skaléres forhåndsvisnings-bildet ned til orginal størrelse, og viser bildet slik det blir seende ut når det skrives ut på papiret. I " Preview" -vinduet kan du justere hvor på papiret bildet skal trykkes. Dersom du klikker og drar med venstre musetast inne i " Preview" -vinduet, kan du flytte bildet rundt på arket for å plassére det der hvor du vil ha det. Klikker og drar du med høyre musetast flyttes bildet med finere presisjon, ved at bildet alltid flyttes med kortere avstand enn musepekerens bevegelse.

Dersom du klikker og drar med den midterste musetasten flyttes bildet med én bildestørrelse av gangen. Holder du nede Shift-tasten mens du klikker og drar flyttes bildet bare i opp/ned- eller høyre/venstre retning. Hvilken retning flyttingen skal låses til, bestemmes av den første bevegelsen du gjør med musepekeren. Du kan avbryte en flytting ved å klikke og holde nede den andre musetasten før du slipper musetasten du holder nede og flytter med. Når du så slipper musetasten du klikket sist (og som du fremdeles holder nede), spretter bildet tilbake til punktet du dro det fra.

8.

I flipparket " Innstillinger for skrivere" velger du hvilken skriver som bildet skal skrives ut på, og hvordan bildet skal skrives ut. I listen til " Printer Name" velger du hvilken skriver som skal brukes. Navnene i denne listene er ikke skrivernes virkelige navn (produsent, typebetegnelse o.l.), men navn på innstillinger som du har lagret: Det er ofte nødvendig å finjustere innstillingene til printeren i Gimp for at utskriften skal bli så bra som ønsket. Innstillingene for utskrift av bilder med gråtoner på kopipapir kan være annerledes enn innstillingene for utskrift av fargebilder på fotopapir.
Innstillingene dine for disse ulike bruksområdene kan du lagre som egne " skrivere" i Gimp, ved å klikke på " New Printer" (Ny Skriver)-knappen, og skrive inn et eget navn på innstillingene, og deretter klikke på " Lagre innstillinger" -knappen nede i " Skriv ut" -vinduet.

Dersom du f.eks. har prøvd deg fram til innstillingene som gir de beste utskriftene for fargebilder på blankt fotopapir, kan du lagre disse innstillingene for ettertiden ved å klikke på " New Printer" -knappen, og skrive " Blank Fotopapir" i " Definer ny skriver" -vinduet som åpnes, og lagre innstillingene ved å klikke på " Lagre innstillinger" -knappen. Disse innstillingene kan senere hentes fram igjen ved å velge " Blank Fotopapir" i listen til " Printer Name" når du skal skrive ut fargebilder på blankt fotopapir.

Når du har gitt innstillingene et eget navn vha. " New Printer" , velger du hvilken reell printer som skal skrive ut bildet ved å klikke på " Setup Printer..." -knappen. I " Sett opp skriver" -vinduet (9) velger du hvilken skrivermodel som bildet skal skrives ut på i listen over skrivere (SkriverModell).
Før du bruker Gimp til å skrive ut bilder, bør du innstallere skriveren ved hjelp av operativsystemets installeringsprogram for skrivere (slik som kontrollsenteret i Linux). Da vil Gimp automatisk finne den innstallerte skriveren, og skrivekommandoen til denne skriveren vil være ferdigutfyllt i " Kommando" i " Sett opp skriver" -vinduet. Kommandoen kan se noe slik ut som dette: " lp -s -dlexmark_Z42 -oraw" . " lp" er komandoen for å skrive ut, " -s" forteller at utskriften skal foregå uten at konsollvinduet åpner seg og skriver ut meldinger om utskriftjobben, " -dlexmark_Z42" er navnet på skriveren som skal skrive ut bildet, og " -oraw" forteller at filen (altså bildet) som skal skrives ut allerede er formatert for utskrift på denne skriveren, og skal sendes uten noen filter. Du kan finne ut mer om skrivekommandoer ved å skrive " man lp" , eller " man lpr" i konsollvinduet.

9.

10.

Dersom du vil skrive ut bildet til en fil velger du enten " PostScript Level 1" eller " PostScript Level 2" . Husk først på å lage deg et skrivernavn vha. " New Printer" som forteller at bilde skal skrives ut til en fil. ( I ill. 8 har skriveren for å skrive ut til en fil fått navnet " *Fil" ). For at du skal kunne skrive ut bildet ditt til en fil må du ha en postScript-printer på datamaskinen. Dette er et program som konverterer bildefilen din til en fil som kan skrives ut på en fysisk skriver. Når et bilde gjøres om til en PostScript-fil blir alle dataene som en skriver trenger for å skrive ut bildet på papir lagt inn i denne filen, slik at utskriften blir lik visningen av bildet på skjermen. For at Gimp skal kunne sende bildet til PostScript-printeren slik at bildet kan " skrives ut" på PostScript-printeren (altså gjøres om til en PostScript-fil), må du fortelle Gimp hvor den skal finne printeren, ved å skrive navnet og filbanen til PostScript-skriveren i feltet til " PPD File" . PostScript-skriveren er en PPD-fil, og dersom du ikke vet hvor denne filen er på datamaskinen, kan du søke etter " ppd" med programmet " Find Files" (Finn filer).

I illustrasjon 9 er filbanen til PostScript-skriveren: " file:/usr/lib/wine/ppd/generic.ppd" .

Klikk på " OK" for å lukke " Sett opp skriver" -vinduet, og klikk på " Lagre innstillinger" -knappen for å lagre navnet og filbanen til PostScript-skriveren. Når du så klikker på " Skriv ut" -knappen åpnes vinduet " Print To File?" -vinduet. Her velger du hvor PostScript-fila skal lagres, og hvilket navn og format den skal ha. En PostScript-fil kan enten lagres som .ps, .eps, eller .pdf-fil. Når du har valgt hvilken mappe filen skal lagres i, og gitt den et navn, og en fil-endelse, klikker du på " OK" . Da " skrives" bildet ut til en PostScript-fil, og lagres i mappen du valgte.

I " Media Size" velger du størrelsen på papiret som bildet skal skrives ut på. Gimp har en hel liste med ulike papirformat:

Dersom du har et papirformat som ikke finnes i listen, kan du velge " Custom" , og skrive inn utskriftsformatets bredde og høyde i " Dimensjoner" -feltene under " Media Size" . Du velger om målene skal oppgis i cm eller tommer, i valg for " Enheter" nederst i " Skriv ut" -vinduet. Det valgte papirformatets utseende vises alltid i forhåndsvisnings-vinduet, og målene til formatets bredde og høyde blir også vist i " Dimensjoner" -feltene. I valget for " Media Type" velger du hvilken type papir bildet skal skrives ut på. Her kan du også velge fra en hel liste med forhåndsdefinerte papirtyper:

I " Media Source" velger du hvordan papiret skal mates inn i skriveren. Standardvalget er " Auto Sheet Feeder" , og da mates papiret inn i skriveren på vanlig måte; dvs. at den henter papiret fra den skuffen som den finner papir i.

I " Ink Type" velger du hvilken type sverte skriveren bruker: Four Color Standard (Fire farger Standard), Tree Color Composite (Tre farger), Six Color Photo (Seks Fotoutskrift Farger), Five Color Photo Composite (Fem Fotoutskrift Farger), eller Black (Kun sort fargesverte). Hvilken fargetype du velger avhenger av hvilken skriver du har; noen skrivere har én fargepatron med farger og én med sort sverte (Et godt valg her kan være " Four Color Standard" ), mens andre har separate fargepatroner for hver farge (Et godt valg her kan være " Six Color Photo" ). Hva som er det beste valget for " Ink Type" for et godt resultat på din skriver, er det best å eksperimentere seg fram til.

I " Oppløsning" bestemmer du oppløsning og kvaliteten på utskriften. Jo høyere verdier du velger, jo flere fargepunkter blir trykket på utskriften. DPI betyr " dots per inch" ; altså " punkter per tomme" . Dersom du velger at skriveren skal skrive ut med en kvaliteten " 300DPI x 600DPI" trykkes bildet med 300 punkter per tomme vannrett, og 600 punkter per tomme loddrett. Dersom du har skannet et stort bilde med høy oppløsing og kvalitet, kan du bruke høy oppløsning ved utskrift for å beholde den gode kvaliteten til bildet du skannet. Dersom du lager et bilde i Gimp som skal skrives ut, kan du allerede i " Nytt bilde" -vinduet gi bildet en oppløsning på 300DPI, for å være sikker på at utskriften får en så høy kvalitet som mulig. Standardinnstillingen " 72 x 72" er ment for bilder som skal vises på skjerm, og denne oppløsningen er for liten for å få utskrift med god kvalitet. Ulempen med å gi bildet en så høy oppløsning allerede ved oppretting av bildet er at filstørrelsen blir svært stor, noe som kan føre til at datamaskinen bruker lang tid til å utføre arbeidet med bildet underveis.

I vindusavdelingen som heter " Posisjon" kan du velge i hvilken retning bildet skal skrives ut på papiret, ved å klikke på knappen for " Orientering" . Da åpnes en liste med ulike standardformater som skriver ut bildet i ulike retninger på papiret:

" Auto" (11) skriver ut bildet med samme plassering og retning som vises på skjermen, dvs. den øverste kanten av bildet skrives ut først, eller eventuellt den plasseringen som du har valgt manuelt ved å flytte på bildet med musen i " Preview" (Forhåndsvisnings)-vinduet.

11.

" Portrait" (Portrett) (12) skriver ut bildet sentrert i papirets lengderetning (stående format).

12.

" Landscape" (Landskapsformat) (13) skriver ut bildet sentrert i papirets bredderetning (liggende format) med papirets opprinnelige nederste kant (dvs. enden av arket som ikke mates først inn i printeren) plassert til venstre for bildets venstre kant.

13.

" UpsideDown" (OppNed Portrett) skriver ut bildet oppned i stående format, dvs. bildets øverste kant peker mot den enden av arket som ikke mates først inn i printeren. " SeaScape" (OppNed Landskap) (14) skriver ut bildet sentret i papirets bredderetning (liggende format), på samme måte som i formatet " Landscape" , men med enden av arket som ikke mates først inn i printeren plassert til høyre for bildets høyre kant.

14.

Tekstboksenene nedenfor " Orientering" (Retning) viser den nøyaktige posisjonen til bildet på papiret. Husk på å velge
"cm" nederst i vinduet, i valget for " Enheter" , slik at posisjonene blir vist med rett måleenhet. " Venstre" (15.1) viser avstanden fra venstre siden av papiret til bildet, " Høyre" (15.2 ) viser avstanden fra venstre side av papiret til bildets høyre kant, " Høyre kant" (15.3) viser avstanden fra høyre side av papiret til bildet, " Øverst" (15.4) viser avstanden fra øverste kant av papiret til bildet, " Nederst" (15.5) viser avstanden fra øverste kant av papiret til nederste kant av bildet, " Nedre kant" (15.6) viser avstanden fra nederste kant av papiret til bildet.

15.

Knappene til " Senter" lar deg på enkel måte sentrere bildet på papiret. Klikker du på knappen " Vertikalt" (Loddrett) sentreres bildet vertikalt på papiret, dvs. at bildet justeres i opp/ned retningen slik at det blir stående midt på arket. Klikker du på knappen " Horisonalt" (Vannrett) sentreres bildet horisontalt på papiret, dvs. at bildet justeres i høyre/venstre retningen slik at det blir plassert midt på arket.

Klikker du på knappen " Begge" sentreres bildet både vertikalt og horisontalt slik at det plasseres midt på papiret.

Nederst i " Skriv ut" -vinduet finner du vinduavdelingen " Størrelse" .

Ved hjelp av " Skaléring" -hendelen kan du justere opp eller ned størrelsen på utskriften av bildet. Du kan også skalére størrelsen på utskriften av bildet ved å skrive inn ønsket størrelse i tekstboksen bak skalérings-hendelen, eller justere størrelsen ved å klikke på pilene til denne tekstboksen. Måleenheten som skaléringen oppgis i, bestemmes ved å velge måleenhet i " Scale by:" (Skalér i oppgitt:). Velger du " PPI" skaléres utskriften etter antall punkter per tomme. Dersom du vil skalére opp størrelsen på utskriften når du bruker PPI som måleenhet må du minke verdien i tekstboksen bak skalérings-hendelen. Dette kommer av at et digitalt bilde i utgangspunktet består av et bestemt antall punkter per tomme når det opprettes ved hjelp Fil -> Nytt bilde i Gimp-vinduet. Dersom du f.eks. har valgt en oppløsing på 72 dpi (punkter per inch) for et bilde i " Nytt bilde-vinduet, og ønsker å skalére dette bildet opp i utskriftstørrelse, må disse 72 punktene per inch (tomme) fordeles på en større flate enn de opprinnelig var tildelt. Da må antall punkter per tomme gjøres mindre for at avstanden mellom hvert punkt skal bli større, og derfor er det at PPI-verdien motstridende nok må minkes for at utskriften skal bli større. Bildekvaliteten til et bilde med oppløsning på 72 dpi som skaléres opp i utskriftstørrelse blir mye dårligere pga. denne forlengede avstanden mellom fargepunktene, så det er best å opprette et bilde som er tenkt brukt til utskrift med en høyere oppløsning enn 72 dpi.

Legg merke til at når et bilde med oppløsning på 72 dpi åpnes i utskriftsvinduet er bildet skalért ned til 74,6. På denne måten forbedres kvaliteten til utskriften av et bilde med 72 dpi, i noen grad. Du kan bruke denne metoden til å lage brukbare utskrifter av bilder med oppløsning på 72 dpi, ved å lage bildet ditt i et større format enn det skal ha når det skrives ut, for så å skalére det ned i utskriftsvinduet.

Velger du " Prosent" skaléres utskriften i forhold til størrelsen på papiret. Dersom bildet er skalért til 50%, vil det si at bildet er halvparten så stor som bredden på papiret. På samme måte vil et bilde skalért til 100% fylle hele bredden på papiret. Dersom du trykker på " Bruk opprinnelig bildestørrelse" mens prosent er valgt som måleenhet, kan du se hvor stort bildet er prosentvis i forhold til arkets størrelse.

Skalérings-hendelen og tekstboksen bak kan brukes sammen for å skalére bildet opp og ned på en rask måte: Skriv inn en verdi for ønsket utskriftsstørrelse i tekstboksen; f.eks. 50. Dersom du nå klikker med venstre musetast til høyre eller venstre for skaléringshendelen, økes eller minskes skaléringen med 10, hver gang du klikker. Dersom du klikker med midterste musetast på skaléringshendel-linjen flyttes skaléringshendelen til punktet du klikket på, og bildet skaléres nøyaktig til denne verdien.

Tekstboksene " Bredde" og " Høyde" viser utskriftens bredde og høyde, oppgitt i den valgte måleenheten. Du velger måleenhet (Units) ved å klikke for valgene for dette i " Enheter" : " tommer" viser utskriftens mål oppgitt i tommer, og " cm" viser utskriftens mål oppgitt i centimeter. Den valgte måleenheten blir da også brukt for å vise målene i tekstboksene til
"Posisjon" .

Knappen " Lagre Innstillinger" lagrer innstillinger du har gjort for " Innstillinger for skrivere" og " Image/Output Settings" (Bilde/Produksjon Innstillinger). Knappen " Skriv ut og Lagre Innstillinger" lagrer de samme innstillingene, og skriver ut bildet.

Øverst i utskriftsvinduet; ved siden av flipparket " Innstillinger for skrivere" , er det et flippark som heter " Image/Output Settings" (Bilde/Utskrift Innstillinger). Her kan du justere utskriftskvaliteten til skriveren som oppgis i tekstboksen til " Printer name" (navn på Skriver).

Øverst i flipparket i valgene for " Image type" (Bildetype) bestemmer du på hvilken måte bildet skal skrives ut. " Line Art" (Lineær) er den raskeste måten å skrive ut på, og gir god fargegjenngivelse for bilder som viser tekst og grafikk med rene linjer. " Solid Colors" (Farge) gir gode utskrifter på bilder som bare inneholder grafikk med store ensfargede fargeflater.
"Photograph" (Fotografi) bruker lang tid på en utskrift, men gir det beste resultat. Dersom du skal skrive ut bilder med gradienter og fotografier må du velge denne utskriftstypen for å få gode resultater.

I valgene for " Output Type" (Utskriftstype) velger du på hvilken måte skriveren skal bruke fargene når den skriver ut.
"Color" (Farge) skriver ut bildet i farger, " Grayscale" (Gråtoner) skiver ut bildet med ulike gråtoner ved hjelp av den svarte blekkfargen, og " Black and White" (Sort-hvitt) skriver ut bildet i kun sort og hvit, uten å bruke noen gråtoner eller andre farger.

Klikker du på knappen " Adjust Output..." (Juster utskrift...) åpnes vinduet " Print Color Adjust" (Juster fargene i Utskriften), hvor du kan justere fargebalansen, lysstyrken, fargekontrasten, fargemettningen, og dither-størrelsen.

I dette vinduet er det 8 justeringshendler som du kan bruke til å justere fargene i utskriften:

" Brightness" (Lysstyrke) justerer lysstyrken til utskriften, hvor 0 gir helt svart og 2 gir helt hvitt.

" Contrast" (Fargekontrast) justerer kontrasten (fargestyrken) til fargene i utskriften.

" Cyan" justerer blåtonen (lyseblå/turkis) i utskriften, " Magenta" justerer rødtonen (fiolett) i utskriften, og " Yellow" (Gul) justerer gultonen i utskriften.

" Saturation" (Metning) justerer fargenes metning i utskriften. Dersom du justerer verdien ned til 0 (null), skrives bildet ut i gråtoner. Siden fargene brukes til å skrive ut bildet, sammen med den svarte fargen, kan dette gi bedre gråtone-utskrift enn dersom du velger " Grayscale" (Gråtoner) i valget for " Output Type" (Utskriftstype).

" Density" (Tetthet) justerer mengden med blekk som skriveren skal bruke til å skrive ut bildet med. Reduser mengden med blekk dersom sverten påføres papiret i så stor grad at den trenger igjennom papiret, eller dersom det påføres så mye sverte at den blir smurt utover papiret under utskrift. På samme måte kan du øke mengden med sverte (Tettheten) dersom områder som skal fargelegges ikke er tilstrekkelig dekket med blekk i utskriften.

" Gamma" justerer fargenes gamma-verdi i utskriften. Det vil si at en stor verdi lager en utskrift hvor fargene blir lyse, mens en lav verdi lager en utskrift hvor fargene blir mørkere. Sort og hvit farge forblir uendret, i motsettning til hva som skjer når du justerer verdien til " Brightness" (Lysstyrken).

I listen " Dither Algorithm" (Dither-størrelse), velger du hvilken dither-størrelse du vil bruke:

" Adaptive Hybrid" er standardvalget som gir den beste kvaliteten til de fleste utskrifter.

" Ordered" (Ordnet) er raskere og gir nesten like god kvalitet på utskriftene som " Adaptive Hybrid" ved utskrift av fotografier.

" Fast" (Raskt) og " Very Fast" (Meget Raskt) lager en enda raskere utskrift enn " Ordered" , og passer best til utskrift av tekst og grafikk med rette linjer.

" Hybrid Floyd-Steinberg" lager stort sett dårlige utskrifter, men kan være spennende å prøve ut i eksperimenterende prosjekter.

" Even Tone" (Lik toning) gir en utskrift hvor alle fargetoner er like.

Windows versjonen til Gimp bruker utskrift funksjonen til Windows (16).

16.

Klikker du på menyvalget Lukk i filmenyen lukkes bildevinduet og bildet i det. Dersom du har foretatt endringer på bildet som ikke er lagret, åpnes et vindu med spørsmål om du vil lagre bildet før du lukker det.

Klikker du på menyvalget Avslutt avslutter du Gimp. Dersom du har åpne bildevinduer med ulagrede endringer i, åpnes et vindu som varsler om dette.