Startsiden

Verktøyene i bildevinduets bilde-meny

Del 2: Om funksjonen "Decompose", og bruk av decompose for å lage naturlige utvalg.

«Decompose» deler opp et lag i bildet (1) i de ulike fargekanalene. Kanal-vinduet viser til vanlig bare de globale fargekanalene i et bilde, selv når dette bildet også består av flere lag. “Decompose”-funksjonen er den eneste måten å få tilgang til fargekanalene (RGB) til et enkelt lag.

I «Bryt opp»-vinduet (2) kan en velge hvilket fargerom en ønsker å splitte opp fargene i.

På samme måte kan en sette sammen kanalene igjen vha “compose”-funksjonen (3) til et RGB-bilde (Bilde -> Modus -> Compose...).

Dersom det er haket av for valget “Decompose to layers” (2) blir hver kanal lagt i et eget lag (4). Dersom du ikke haker av i valget for “Decompose to layers” blir hver kanal åpnet i hvert sitt bilde.

Før vi går videre med en forklaring på de kanalene en kan bryte opp bildet i, kan vi ta en nærmere titt på hva du kan gjøre med et bilde som har blitt delt opp i RGB-kanalene.

Når et bilde er delt opp i de ulike fargekanalene kan du klippe og lime i kanalene for å lage spesielle effekter. Ill. 5 viser effekten av at en oval er klippet ut av den blå fargekanalen.

Dersom du nå prøver å sette sammen fargekanalene til et fargebilde igjen ved hjelp av “Compose”-funksjonen (Bilde -> Modus -> Compose...) vil du oppdage at det ikke har skjedd noen endringer i bildet.

For at hullet i den blå fargekanalen skal vises må du lime inn det ovale utvalget du klippte ut, i et eget lag, ved å trykke Ctrl + V, og gjøre det flytende utvalget om til et eget lag (Lag -> Nytt lag...) (6). Deretter må du sette graden av ugjennomsiktighet til dette nye laget til 0, og lime inn det nye laget i det blå fargekanal-laget igjen.

Denne fremgangsmåten kan også brukes for å lage bl.a. teksteffekter. Ill. 7 viser effekten av et tekstlag som er limt inn i den røde fargekanal-laget.

Dersom du limer et tekstlag direkte inn i et av fargekanal-lagene, vil teksten få samme farge som fargekanalen den ble limt inn i, og bli helt opak (ugjennomsiktlig). Den fine gjennomsiktige effekten til teksten i ill. 7 ble laget ved å først lage et utvalg av teksten (høyreklikk på tekstlaget, og velg “Alfa til utvalg”).

Deretter ble laget med den grønne fargekanalen gjort til det aktive laget, og det aktive tekst-utvalget ble klippet ut av det grønne fargekanal-laget. (Du kunne også ha klippet det aktive utvalget ut av det blå fargekanal-laget).

Så ble tekstlaget flyttet ned i laglisten over det røde laget, og limt sammen med det røde fargekanal-laget (ved å høyreklikke på tekstlaget, og velge “Flett sammen nedover” fra menyen. Deretter ble fargekanalene satt sammen til et fargebilde igjen ved hjelp av “Compose”-funksjonen (Bilde -> Modus -> Compose...).

Ved å klippe og lime i fargekanal-lagene på denne måten, kan du lage mange spennende effekter som ellers ville være vanskelige å få til. Ill. 8 viser nok et eksempel, der et stort firkantig utvalg er klippet ut av det røde fargekanal-laget, og limt inn det blå fargekanal-laget.

Dersom en ønsker å klippe ut et objekt av et bilde/lag, eller av andre årsaker ønsker å gjøre et utvalg, kan decompose-funksjonen være det beste redskapet for å lage et pent utvalg. Særlig dersom utvalget skal gjøres av objekter med en komplisert form.

Når et bilde er delt opp i de ulike fargekanalene vha. “Decompose” kan en på en oversiktelig måte se hvilken av de tre fargekanalene som gir den beste kontrasten mellom objektet som utvalget skal gjøres av, og omgivelsene.

En kan da ta å bruke den fargekanalen som gir den sterkeste kontrasten til å lage et utvalg med, etter at “Terskel”-verktøyet (Lag -> Farger -> Terskel...) er brukt for å fremheve og forsterke kontrasten. (Denne fremgangsmåten for å finne den beste kontrasten når en skal lage et naturlig utvalg, kan også brukes på HSV-kanalene).

Her kommer et eksempel på bruk av decompose-funksjonen for å lage et naturlig utvalg. Eksemplet viser også hvordan du kan bruke funksjonen “lagmaske” for å lage et utvalg som det er lett å endre formen på underveis.

Utgangspunktet er et bilde av en gyngehest, der omgivelsene skal fjernes fra bildet (9).

Når en bruker Terskel-verktøyet endres bildet permanent. I dette eksemplet skal ikke bildet endres på noen måte, så derfor blir bildet kopiert (Bilde -> Kopiér) slik at arbeidet med Terskel-verktøyet kan gjøres på kopien uten å endre bildet hvor selve utvalget skal lages.

Først blir kopien av bildet delt opp i RGB-kanalene vha. decompose-funksjonen (10).

10.

Som ill.10 viser er det tydelig at den røde fargekanalen har den sterkeste kontrasten mellom gyngehesten og omgivelsene, og er dermed også det beste utgangspunktet for å lage et naturlig utvalg vha. kontrasten.

For å kunne lage et utvalg vha.kontrast, må kontrasten i bildet (altså fargekanal-laget) gjøres om til et sort/hvit bilde, slik at det er mulig å lage en maskering ut av kontrastforholdet mellom gyngehesten og omgivelsene.

Det er her Terskel-verktøyet kommer inn i bildet. Terskel-verktøyet (Lag -> Farger -> Terskel...)gjør det aktive laget i et bilde om til et sort/hvit bilde.

Det hvite i bildet markerer alle pikslene som ligger innenfor et egendefinert lys-verdi område. Det sorte i bildet representerer pikslene som ligger utenfor det egendefinerte lys-verdi området (11).

11.

Nå som vi skal lage en maskering av gyngehesten på grunnlag av kontrasten mellom selve gyngehesten og omgivelsene rundt, må vi justere lys-verdi området slik at så mange piksler som mulig av den lyse gyngehesten blir tatt med i lys-verdi området.

Justering av lys-verdi området kan gjøres på 3 måter: enten ved å klikke og dra ut et område over den grafiske fremstillingen av bildet (11.1), ved å flytte på justeringshendlene under den grafiske fremstillingen (11.2), eller ved å bruke pilene bak tekstboksene som viser lys-verdiene ved hjelp av tall (11.3).

Trykker du på “Nullstill”-knappen stilles lys-verdi området tilbake til bildets opprinnelige lys-verdi område. I eksemplet er bildets opprinnelige lys-verdi område 127 til 255. Dette området er for stort, slik at for få av pikslene i gyngehesten kommer med (12).

12.

Ved å justere lys-verdi området (her må en bare prøve seg frem for å finne det området som gir best resultat), viser det seg at lys-verdi området 113 til 255 klarer å ta med flest piksler i gyngehesten uten at for mye av området rundt kommer med (13).

13.

Nå kan vi klikke på “OK”-knappen for å lagre lys-verdi områdets nye innstillinger i det røde fargekanal-laget.

Nå skal det røde fargekanal-laget kopieres over til en maske-kanal i det opprinnelige bildet (9), slik at en kan bruke denne kanalen til å lage et utvalg av.

Dette gjør vi ved først å gjøre bildevinduet med kopien til det aktive bildevinduet. Fordi bildet består av 3 lag (blå, grønn og rød) må vi passe på at det røde fargekanal-laget er aktivt, siden det er dette som skal kopieres. Det røde fargekanal-laget kopierer vi ved å trykke “Ctrl + C” på tastaturet.

Så gjøres det orginale bildet (9) aktivt. Deretter åpner vi Kanaler-flipparket i “Lag, Kanaler, Baner, Angre”-vinduet, og en ny kanal opprettes ved å klikke på “Ny kanal...”-knappen nederst i “Kanaler”-vinduet.

I vinduet “Nye kanalalternativer”-vinduet som åpnes, gir vi den nye kanalen navnet “Maske”, og gjennomsiktighetsgrad 100%, før vi klikker på “OK”-knappen.

Så trykker vi “Ctrl +V” 2 ganger for å lime inn det røde fargekanal-laget som ble kopiert. Det lille forhåndsvisnings-vinduet i “Maske”-kanalen viser at det røde fargekanal-laget nå er kopiert til “Maske”-kanalen (14).

Dersom bildet ikke hadde noen alfa-kanal (kanal for gjennomsiktighet) fra før av, vil denne også bli opprettet, og få navnet “Gjennomsiktighet”.

Da vi limte det røde fargekanal-laget inn i “Maske”-kanalen ble det røde fargekanal-laget også limt inn som et flytende-utvalg i “Lag”-flipparket. Derfor har nå bildet i bildevinduet fått en ring av “masjerende maur” rundt seg.

Dette nye flytende utvalget er det bare å slette, fordi det røde fargekanal-laget allerede er trygt plassert i “Maske”-kanalen. Bildet av gyngehesten ser nå slik ut som i ill. 15.

For å se den nye “Maske”-kanalen alene i bildevinduet kan du i “Lag”-flipparket klikke på øyeikonet i bildelaget, for å slå av visningen av selve bildet og gjøre dette usynlig.Nå har vi altså plassert et bilde av kontrasten mellom gyngehesten og omgivelsene i en egen kanal i bildet, som vi kan bruke til å lage et naturlig utvalg med.

For å kunne bruke dette bildet til å klippe vekk omgivelsene rundt gyngehesten, må vi plassere dette “kontrast-bildet” i en lagmaske. Fordelen med å bruke en lagmaske til å klippe noe ut av et bilde er at en ikke klipper i selve bildet! Vi kan både fjerne og legge til piksler i bildet uten at noe bildedata går tapt.

Dersom f.eks. vi gjør utvalget for lite slik at for mye av gyngehesten blir klippet bort, kan vi bare legge til det som ble fjernet ved en feiltakelse på en enkel måte. Dette skjer fordi vi egentlig klipper og limer i en maskering av bildet; nemlig lagmasken.

La oss nå flytte maskeringen fra “Maske”-kanalen til en lagmaske i bildet:

14.

15.

Først må vi opprette en lagmaske i bildelaget. Dette gjør vi ved å høyreklikke på bildelaget i “Lag”-vinduet (i ill. 14 heter bildelaget “bakgrunn”), og velge “Legg til lagmaske...” i menyen. Lagmasken blir automatisk aktiv.

Dette vises ved at den hvite rammen som ellers bruker å ligge rundt forhåndsvisnings-vinduet til det aktive laget, nå ligger rundt lagmasken (16).

16.

Deretter åpner vi “Kanaler”-flipparket og klikker på “Maske”-kanalen for å gjøre denne aktiv, og trykker “Ctrl + C” for å kopiere “Maske”-kanalen.

Så åpner vi “Lag”-flipparket og klikker på laget med lagmasken for å gjøre dette aktivt (Pass på at lagmasken er aktiv, og har hvit ramme).

Deretter trykker vi “Ctrl + V” for å lime inn “Maske”-kanalen i bilde-laget. Det innlimte “kontrast-bildet” blir liggende som et flytende utvalg over bilde-laget med lagmasken.

For å flytte det flytende laget ned til lagmasken høyreklikker vi på det flytende utvalget, og velger “Forankre lag” fra menyen.

Det flytende utvalget legges automatisk i lagmasken, fordi den er aktiv. Vi trenger ikke “Maske”-kanalen lenger, så den blir gjort usynlig ved å klikke på øyeikonet foran forhåndsvisnings-vinduet i “Maske”-kanalen (14).

Bildet ser nå ut slik som i ill. 17.

17.

Omgivelsene rundt gyngehesten er nå fjernet fra bildet, uten at det er fjernet noen piksler fra selve bildefilen.

Som ill. 17 viser er ikke utvalget av gyngehesten helt bra, men vi kan nå legge til piksler i utvalget ved å male med hvit farge med pensel eller blyant-verktøyet, mens lagmasken er aktiv.

På samme måte kan en fjerne piksler fra utvalget ved å male med svart farge. Vi kan også lage markeringer med lasso-verktøyet eller bezier-baner verktøyet, og fylle disse med hvit eller sort farge for å legge til eller fjerne piksler fra utvalget.

Etter at utvalget av gyngehesten er pusset på med slike hjelpemidler ser bildet ut som i ill. 18 til slutt. Lagmasken etter en slik redigering vises i ill. 19.

18.

19.

Det er selvsagt ikke alle bilder denne metoden for å lage utvalg med er den raskeste og beste, men dersom en skal lage naturlige utvalg av objekter med spesiellt uregelmessige former, slik som f.eks. hår, gress o.l. har denne måten å lage utvalg på store fordeler.

Det samme gjelder for bilder med skarpe kontraster, hvor en skarp kontrast mellom objektet som skal klippes ut og omgivelsene kan brukes for å lage et vellykket utvalg av et vanskelig objekt med svært uregelmessig form.

Decompose-funksjonen kan også dele opp et bilde i andre fargekanaler. Dersom en velger å dele bildet opp i RGBA-kanalene, deles bildet opp i RGB-kanalene i tillegg til en alfakanal (gjennomsiktighets kanal).

Alfakanal-laget viser gjennomsiktighetsverdiene i bildet, i et eget lag, hvor den sorte fargen representerer de gjennomsiktige områdene i bildet, og den hvite fargen representerer de ugjennomsiktige områdene i bildet (20).

20.

Når bildet splittes opp ved bruk av HSV-valget, deles bildet opp i tre gråtonede lag som representerer bildets fargeglød (H), fargemetning (S) og fargeverdi (V).

Visualiseringen av disse verdiene kan være til stor hjelp for å lage et naturlig utvalg, slik som forklart under valget for å splitte opp bildet i RGB-kanalene.

Selv om fargeinformasjonen i fargeglød (H)-laget vises i gråtoner, representerer gråtonene farger: helt sort og helt hvit representerer rød farge, mellomliggende gråfarger representerer de mellomliggende fargene i fargesirkelen (altså alle fargene utenom komplimentær-fargene fiolett, grønn og oransje) (21), mørk gråfarge representerer oransje farge, “midt-i-mellom grå” representerer grønn farge, og lys grå representerer fiolett farge.

21.

På samme måte representerer gråtonene i fargemetning-laget (S) fargenes metning i bildet: Hvit representerer maksimal fargemetning; altså ren farge, og sort representerer minimal fargemetning; altså hvitt i bildet. I fargeverdi-laget (V) representerer gråtonene fargeverdiene i bildet ved at hvit representerer maksimal fargeverdi; altså svært lyst, og sort representerer minimal fargeverdi; altså svart i bildet (22).

22.

Valget for å bryte opp bildet i CMY-kanalene deler opp bildet i tre gråtonede lag som representerer henholdsvis fargene cyan (blålilla), magenta (rødlilla), og yellow (gul).

CMY er et fargeområde som brukes når bilder skal trykkes på papir o.l. I motsetning til RGB fargeområdet der visningsmediet (monitoren) sender ut rødt, grønnt og blått lys og på den måten viser fargeverdier, brukes CMY(K) fargeområdet i et medium (papir) som absorberer lys for å lage fargeverdier.

Blålilla, rødlilla og gule fargepigmenter brukes som filter som trekker fra ulike grader av rødt, grønnt og blått lys fra hvit lys for å lage ulike farger som kan gjengis på et reflekterende papir.

De to fargeområdene har altså helt motsatte måter å behandle lyset ( og dermed fargene) på. I RGB fargeområdet lages hvit lys ved alle fargene i alle fargekanalene settes til 100%, mens CMY(K) fargeområdet tar bort alt lys ved å legge sammen alle fargene (23).

23.

Både monitor-farger (RGB) og trykksverte (CMYK) kan kun lage en begrensede gjengivelse av det reelle synlige lyset, og de begrensede gjengivelsene spenner over ulike fargeområder.

RGB fargeområdet har f.eks. større evne til å gjengi grønne og blå fargeverdier, mens CMY(K) fargeområdet har større evne til å gjengi røde og gule fargeverdier.

Disse ulikhetene gjør at et bilde vist på en monitor ikke kan få samme fargegjengivelse når det trykkes med trykksverte på papir. Men fordi et digitalt fargebilde som skal trykkes på papir må bruke andre måter å gjengi fargene sine på, må fargene i det digitale bildet overføres til et annet fargeområde.

Derfor kan en bryte opp et bilde i kanalene til CMY(K) fargeområdet, slik at bildet kan brukes i utskriftsprogrammer med med mulighet for å skrive ut bilder i CMY(K)-modus.

Dersom en skal få trykket digitale bilder hos et trykkeri med proffesjonelt utstyr, er det ofte også en god løsning å sende de digitale bildene i RGB-modus, og sende med en ICC-profil (Vis -> Vis filter...), slik at trykkeriet selv kan overføre de digitale bildene fra RGB til CMY(K) modus.

Grunnen til at den siste løsningen ofte er den beste er at trykking av farger på papir ved hjelp av sverte er og blir en vurderingssak av personen som betjener trykkpressen.

Dette kommer av at rent fysiske momenter fremdeles spiller en stor rolle i trykkeprosessen: ulike sverter har f.eks. ulike fargekvaliteter og konsistens, trykkpressens tilstand, papirkvalitet, og tempraturen i rommet hvor trykkingen foregår påvirker trykkingen av sverten på papiret.

Derfor kan aldri et digitalt bildes CMY(K) modus bli noe annet enn en veiledene forklaring på hvordan fargene skal behandles ved trykking på papir.

CMY fargeområdet og CMYK fargeområdet er samme fargeområdet, men CMYK har i tillegg svart farge (K står for 'k'-en i 'black'). I teorien skal en kunne lage svart farge ved å sette sammen alle fargene i CMY fargeområdet (blålilla, rødlilla og gul), men i praksis vil en bare få en brungrå farge.

Derfor ble CMY fargeområdet utvidet med den svarte fargen. Når et fargebilde trykkes blir alle områder i et bilde hvor samme minste verdi (altså mørkest) av de blålilla, rødlilla og gule fargene er lagt over hverandre erstattet med den sorte fargen. Dette gir bedre gjengivelse av bilder som trykkes.

Valget for Alpha skiller ut og viser bildets alfakanal som et eget bilde med et lag (24). Ill. 24a viser det opprinnelige bildet hvor det er klippet ut en oval midt i bildet.

Det ovale utvalget ble gitt et fjærvalg (Velg -> Fjær...) på 30 før det ble klippet bort, slik at hullet fikk myke kanter. Ill 24b viser bildet av alfakanalen etter at decompose-funksjonen er brukt med valget for “Alpha”.

Den svarte fargen viser alle pikslene i bildet som er fullstendig gjennomsiktige, de grå fargene viser pikslene som er halveis gjennomsiktige, og den hvite fargen viser pikslene som er fullstendig ugjennomsiktige i bildet.

24.

Valget for å bryte opp bildet i LAB-kanalene deler opp bildet i tre gråtonede lag. To av lagene representerer fargene i bildet (B representerer fargeverdier i fargeskalaen fra grønn til lilla, og A representerer fargeverdier i fargeskalaen fra gul til blå), og et av lagene representerer lysstyrken i bildet (kanal L).

LAB fargeområdet ble oppfunnet av CIE (Commission Internationale de L'eclalrage), som ønsket å lage et fargeområdet som skulle sikre at fargene forblir de samme når de overføres mellom ulike visningsmedium (slik som skrivere, ulike monitorer o.l.).

Ved å bryte opp et fargebilde i kanalene til LAB fargeområdet, og slette fargekanalene (A og B) kan du lage et ekte gråtone-bilde av fargebildet.

Du kan også forbedre skarpheten i fargebilder ved å bruke filteret “Unsharp Mask” (Filter -> Forbedre -> Unsharp Mask...) på gråtone-bildet i L-kanal laget (25).

25.

Deretter settes LAB-kanalene sammen vha. “Compose”-funksjonen (Bilde -> Modus -> Compose...) (26) til et bilde i RGB-modus igjen.

26.

Denne måten å forbedre kvaliteten på et RGB-fargebilde gir et bedre resultat enn dersom filteret “Unsharp mask” blir brukt direkte på RGB-fargebildet.

Valgene for å bryte opp bildet i YCbCR-kanalene deler opp bildet i tre gråtonede lag, som representerer de 3 kanalene i YUV-fargeområdet.

YUV [Y= Luma (en form for lysstyrke), UV= chrominance (fargeinformasjon)] er et komplekst og spesialisert fargeområde, som brukes for å lage fargeTV-signaler. Fargeområdet ble også brukt for PAL analog video, og brukes nå for digital video.

YUV-fargeområdet ble opprinnelig oppfunnet for å gjøre sendinger for farge-TV 'er tilbake-kompatibelt med svart/hvit TV 'er. På grunn av kravet om tilbake-kompabilitet måtte fargesignalet bruke liten båndbredde fordi tre kanaler med RGB-data ville ta for mye plass i det begrensede signal-området.

Dette problemet ble løst ved å kombinere fargeinformasjonen i to fargekanaler, noe som ga liten bruk av båndbredde samtidig som det sikret kompabilitet med signalmottakere i svart/hvit TV'er som bare benyttet seg av sort/hvit signalet (Y-kanalen).

YUV bruker en matematisk formel (en matrix) for å kombinere fargene rød, grønn og blå, og på den måten redusere mengden med fargeinformasjon i signalet. Y-kanalen beskriver Luma, som er en måte å beskrive lysstyrke på.

Luma er verdiområdet mellom lyst og mørkt, og er signalet som en kan se på sort/hvit TV 'er. U-kanalen (Cb) trekker ut lysverdiene fra rød farge, og V-kanalen (Cr) trekker ut lysverdiene fra blå farge for å redusere fargeinformasjonen.

Cb-laget i Lag-kanalen til Gimp representerer derfor de blålige fargene i bildet, og Cr-laget i Lag-kanalen til Gimp representerer derfor de rødlige fargene i bildet (27). (Derfor kalles YUV-fargeområdet også for YCbCR-fargeområdet).

Funksjonen "Decompose" bruker en matematisk formel for å bryte opp et fargebilde i YUV-kanalene. De fire valgene for å bryte opp et bilde i YUV-kanalene er ulike verdier som anbefales brukt i den matematiske formelen av ITU (International Telecommunication Union).

27.

Del 1: Om funksjonene "Kopier", "Modus", og indekserte bilder

Del 3:
Om funksjonene "Transformer", "Størrelse på lerret", "Tilpass lerret til lag", "Utskriftsstørrelse",
"Skaler bilde", "Beskjær bilde", "Autocrop Image, "Zealous Crop", "Flett sammen synlige lag",
"Flat ut bilde", "Innrettningslinjer", og "Still inn rutenett".

Del 4: Om funksjonen "Separate".