Startsiden

Verktøyene i bildevinduets bilde-meny

Del 1: Om funksjonene "Kopier", "Modus", og indekserte bilder

I «Bilde»-menyen finner du funksjoner som virker på hele bildet. Funksjonen «Kopiér» (Ctrl + D) dupliserer bildet og åpner det i et nytt bildevindu. Alle lag, kanaler, og bezierbaner kopieres sammen med bildet. I motsetning til funksjonen «Vis -> Ny visning» som bare åpnet en ny visning av bildet i et annet bildevindu, lager funksjonen «Kopiér» et helt nytt selvstendig bilde, som er uavhengig av orginalen.

«Modus» åpner en undermeny hvor du kan endre bildets fargemodus. Et bildes fargemodus bestemmer hvor mange farger bildet kan inneholde. RGB-modus viser bilder i RGB (rød, grønn, blå) fargeområdet, og brukes til å vise farger på skjermbaserte visningsmedium. Det er det viktigste bildemoduset i Gimp siden de fleste filterene kun kan brukes på bilder i RGB-modus. Bilder i RGB-modus kan innholde opptil 256 farger.

Gråtone-modus viser bildet i gråtoner. Et bilde i Gråtone-modus kan innholde opptil 256 ulike gråtoner (11). Et RGB-bilde endres til et gråtone-bilde ved at fargeintensiteten i alle fargekanalene til primærfargene (rød, grønn og blå) settes til samme verdi. Når du har endret fargemodus fra RGB til Gråtone i et bilde, kan du ikke gi bildet fargene tilbake ved å endre fargemodus tilbake til RGB igjen. All fargeinformasjon går tapt ved lagring, så husk derfor å arbeide med en kopi av bildet!

Indeksert modus viser bildet med et (forutbestemt) begrenset antall farger. Fargene som skal brukes for å vise et bilde i indeksert modus er samlet i en palett. En slik palett kan innholde opptil 256 farger. I «Indeksert Fargeomdannelse»-vinduet er det flere justeringsmuligheter for å indeksere et bilde (2).

I valget for «Generér optimal palett» kan du selv bestemme hvor mange farger bildet skal innholde. Illustrasjonen 3 (orginalbildet i RGB-modus) og ill. 4 (indeksert med en palett av 6 av bildets farger), viser hvordan et bilde endrer seg når antall farger reduseres.

De 6 fargene som ble brukt i det indekserte bildet ble valgt av Gimp. Du kan se hvilke farger som ble brukt ved å velge «Menyer -> Fargekart» fra bildevindumenyen til det indekserte bildet (5).

Ved hjelp av fargekartet kan du skifte ut fargene som er brukt i et indeksert bilde, ved å velge fargen som du vil endre og klikke på «Rediger Farge»-knappen. Da åpnes «Rediger fargekartoppføring»- vinduet hvor du kan velge en ny farge. Ill. 6 viser hvordan ill. 3 ser ut etter at de to siste fargene i paletten er endret ved hjelp av fargekartet (7). Fargekartet viser også fargenes html-notasjon, slik at en lett kan endre fargene i et indeksert bilde (i GIF-formatet f. eks.) slik at det blir pent integrert i en webside (8).

Valget «Bruk nettoptimert palett» er en rask måte å lage indekserte bilder for bruk på websider. Bildet indekseres da ved hjelp av en palett med 216 websikkre farger. At fargene er websikkre vil si at de kan vises av de aller fleste systemer og browsere, og på den måten vil fargebilder som består av disse 216 sikkre fargene vises likt på ulike operativsystemer og nettlesere.

«Bruk svarthvitt (1-bits)-palett» endrer et fargebilde til et bitmap-bilde, som kun består hvite og svarte piksler (9 og 10). Ordet bitmap betyr et rutenett som består av fargeruter hvor hver fargerute kun kan inneholde en «bit» (minste datastørrelse) med fargeinformasjon; altså «på» eller «av», hvor hvit betyr «på», og svart betyr «av».

Denne type bilder kalles også ofte for «Line Art», fordi det er lett å se kanter og linjer i et slikt bilde hvor det ikke finnes noen form for antialiasing, og hvor fargebruken er begrenset til to helt ulike farger. Som du kan se i ill.9 og 11 er det stor forskjell på et indeksert bilde med svarthvitt(1-bits)-palett og et bilde i gråtone-modus som bruker opptil 256 sjatteringer med grått.

Dersom bilder skal brukes til trykking i trykkemedier med begrensede muligheter for bilde-gjengivelse, eller brukes til ikoner eller musepekere, kan det være en fordel å lage bildet i indeksert modus med 1bits-palett (12).

10.

11.

12.

«Bruk egendefinert palett» lar deg velge mellom flere ulike fargepaletter til å indeksere bildet med. Istede for å bruke bildets egne farger, brukes nå fargene i de enkelte palettene for å gjengi fargebildet med et redusert antall farger (13 og 14).

13.

14.

Nede til høyre i vinduet med palett-listen er det en knapp som åpner Gimp's palettmeny (Menyer -> Paletter) (15). I palettmenyen kan du redigere eksisterende paletter, eller konstruere din egen ved å klikke på «Ny palett»-knappen. I begge tilfeller åpnes «Palettbehandler»-vinduet, hvor du kan redigere eller konstruere paletter (16).

Du lager en ny palett ved å velge ønsket forgrunnsfarge i verktøykassens fargedialog, og klikke på knappen «Ny farge fra forgrunnen» nede i palettbehandler-vinduet, for å legge til den nye fargen i paletten din.

15.

16.

Dette gjøres for hver farge du vil legge til i paletten. Ved å holde inne Ctrl-tasten mens du klikker på «Ny farge fra forgrunnen»-knappen velges den aktive bakgrunnsfargen. I palettbehandler-vinduet kan du også gi fargene dine egne navn, i tilegg til at du kan gi den nye paletten din et eget navn. Du kan også endre på fargene etter at de er lagt inn i paletten vha. «Rediger farge»-knappen, og endre utseende på selve palettvisningen ved å endre antall kolonner som fargene skal vises i. Når du klikker på «Lagre»-knappen lagres paletten i palettmenyen sammen med de andre palettene. Paletten lagres som en .gpl-fil på datamaskinen din i mappen «.gimp-2.2/palettes/» i hjemmekatalogen din.

Dersom noen andre vil bruke paletten din, kan du kopiere denne filen, og sende den til mottakeren, som da bare legger den i sin hjemmekatalog i «.gimp-2.2/palettes/»-mappen. Dersom «Fjern ubrukte farger fra endelig palett» er valgt blir alle farger som ikke er tatt i bruk ved indekseringen av bildet tatt bort fra fargekartet til bildet. Når et bilde f.eks. indekseres ved hjelp av en egendefinert palett med 18 farger, og bare 10 av fargene brukes til å fargelegge bildet, blir bare disse 10 fargene tatt med i fargekartet til bildet. Dersom «Fjern ubrukte farger fra endelig palett» ikke er valgt, vil fargekartet vise alle 18 fargene, selv om bare 10 av disse fargene er tatt i bruk i indekseringen av bildet.

Om du har tenkt å bruke fargekartet til å justere på fargene i det indekserte bildet, er det en fordel å fjerne ubrukte farger i paletten fordi dette vil gjøre det lettere å finne fargene som skal justeres, og den grafiske fremstillingen av fargene i bildet som fargekartet gir, vil være riktigere og mer oversiktelig. «Dithering» er det indekserte bildets måte å lage myke overganger mellom to farger på. Et indeksert bilde med redusert antall farger vil alltid miste noen av mellom-fargene som lager myke overganger mellom to farger. For å erstatte disse manglende mellom-fargene bruker det indekserte bildet en funksjon som kalles «dithering».

Denne funksjonen forsøker å lage en myk overgang mellom to farger ved å sprer piksler fra hver de to fargene utover i det motsatte fargefeltet (17). Tettheten mellom pikslene minker jo lengre fra linjen som markerer skillelinjen mellom fargene pikslene er plassert, noe som lager en visuell illusjon av ulike graderinger av farge. Gimp har 4 ulike valg for dithering: «Ingen» som gir ingen dithering, «Floyd-Steinberg (normal)» som gir en jevn dithering med myke overganger, «Floyd-Steinberg 2 (redusert fargelekkasje) som gir en jevn dithering med mindre myke overganger, og «Posisjonert» som blander begge fargene ut med hverandre ved å spre pikslene fra det motsatte fargeområdet utover hele fargeområdet.

17.

I valget for «Slå på dithering av gjennomsiktighet» kan du velge om overganger mellom gjennomsiktige og ugjennomsiktige deler av bildet skal få myke overganger ved hjelp av dithering-funksjonen. Ill. 64 viser et RGB-bilde med en gjennomsiktig oval i midten. Det ovale «hullet» i bildet har fått myk kantlinje ved hjelp av antialiasing-funksjonen.

Dersom dette bildet blir indeksert uten at «Slå på dithering av gjennomsiktighet» er valgt, forsvinner den myke overgangen mellom den gjennomsiktige og ugjennomsiktige delen av bildet (19). Om du velger å bruke «Slå på dithering av gjennomsiktighet» vil det indekserte bildet forsøke å beholde den delvis gjennomsiktige overgangen ved å bruke dithering-teknikken (20). Resultatet er ikke alltid overbevisende, og det anbefales ofte å heller bruke «Semi-Flatten»-filteret (Filter -> Farger -> Semi-Flatten) for å lage en penere overgang mellom gjennomsiktige og ugjennomsiktige deler av et indeksert bilde.

18.

19.

20.

Del 2: Om funksjonen "Decompose", og bruk av decompose for å lage naturlige utvalg.

Del 3:
Om funksjonene "Transformer", "Størrelse på lerret", "Tilpass lerret til lag", "Utskriftsstørrelse",
"Skaler bilde", "Beskjær bilde", "Autocrop Image, "Zealous Crop", "Flett sammen synlige lag",
"Flat ut bilde", "Innrettningslinjer", og "Still inn rutenett".

Del 4: Om funksjonen "Separate".